Tørris

solid form av karbondioksid
Tørris er også et mannsnavn, se Tørris (fornavn).

Tørris er et annet navn for fryst karbondioksid og ble oppdaget i 1835 av den franske oppfinneren Adrien-Jean-Pierre Thilorier.[1] Uttrykket «dry ice» (engelsk: tørr is) kom i 1925 etter at det amerikanske selskapet DryIce Corporation of America registrerte det som varemerke.[2]

Tørris som sublimerer i vann og danner en tykk, hvit tåke.

Tørris under normalt trykk smelter ikke til flytende CO2, men den sublimerer, det vil si at den går direkte over til karbondioksid i gassform. Derav navnet «tørris».

Bruksområder rediger

Kjøling rediger

Tørris blir brukt til å kjøle ned blant annet matvarer og andre lett bedervelige saker. Tørris blir også brukt til å kjøle ned datakomponenter ved overklokking.

Rengjøring og fjerning av overflatebelegg

Tørris har i de siste 50 år blitt brukt i industrier som krever en effektiv men skånsom rengjøring, uten bruk av vann og kjemikalier.

Eksempler kan være rengjøring av maskiner og utstyr i bakerier og annen næringsmiddelproduksjon, rengjøring i elektriske installasjoner (tørris er ikke elektrisk ledende), sanitering innvendig i ventilasjonsanlegg og -kanaler, fjerning av belegg og skitt på varmevekslere, renovering i kjøletårn, renovering av bygninger ved soppangrep, sotbelegg etter brann, og en mengde andre oppgaver.

Fjerning av miljøfarlig maling og lignende fra betong, leca- og trekonstruksjoner i forbindelse med riving er også en type oppgave der tørris er svært godt egnet.

Det samme gjelder ved renovasjon og restaurering av murverk, treverk, og betongkonstruksjoner, der man vil fjerne gamle overflatebelegg, som f.eks. epoxymaling, alkydmaling, urenheter, og annet

I tillegg til rengjøring og sanitering benyttes også tørris for å fjerne fastbrente belegg på sveiseroboter og i støpeformer for metaller, samt beleggsfjerning i støpeformer for bl.a. plast og gummi.

Tørris tilfører ikke noe rengøringsmateriale som skal oppsamles, og er fullstendig fritt for fukt. Det gir derfor rengjøringen en perfekt mulighet for å nå og rengjøre områder og deler, som normalt kun kan rengjøres manuelt.

Ovenstående metoder kan sammenfattes i begrepet tørrisblåsing. Maskinene som benyttes til ovenstående oppgaver, kalles tørrisblåsemaskiner. Maskinene er drevet av trykkluft.

Tåke-/røyklegging (spesialeffekter) rediger

Når tørris kommer i kontakt med vann, omdannes blandingen til kald karbondioksid i gassform og kald fuktig luft. Dette forårsaker kondensering og dannelsen av damp/røyk/tåke.

Produksjon av tørris rediger

Tørris blir produsert ved å komprimere karbondioksid i gassform til en flytende form, fjerne overflødig varme, og så la den flytende karbondioksiden utvide seg hurtig. Denne utvidelsen forårsaker en senking av temperaturen slik at noe av karbondioksiden fryser til «snø», som senere blir komprimert.

På grunn av sine spesielle egenskaper, krever den spesielle forholdsregler under behandling. Den er ekstremt kald (−78,5 °C) og man bør ikke få tørris i direkte kontakt med huden. Tørris er under konstant overgang til gass, og bør derfor ikke oppbevares i en lukket beholder, ettersom trykket vil øke og tilslutt forårsake at beholderen eksploderer. Hvis man arbeider med karbondioksid bør man vite at gassen er tyngre enn luft og vil synke til bakken.

Referanser rediger

  1. ^ Adrien-Jean-Pierre Thilorier (1835). «Solidification de l'Acide carbonique». Comptes Rendus (fransk). 1: 194–196. Besøkt 3. mars 2020. 
  2. ^ Mary Bellis. «The History and Discovery of Dry Ice». inventors.about.com (engelsk). Arkivert fra originalen 15. mars 2009. Besøkt 3. mars 2020.