Syn (gudinne)
Syn (norrønt Syn, «nekting»[1]) er gudinne, åsynje, som i norrøn mytologi er den som nekter uvelkomne gjester å komme inn for døra. På tinget er hun den som reiser motmæle mot de saker hun ikke vil skal vinne fram. Hun er attestert i Den yngre Edda som ble skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason. Syn nevnes også i kjenninger i skaldediktningen.
I kildene rediger
I Gylvaginning i Den yngre Edda gir Den Høye (Odin) en kort beskrivelse av 16 åsynjer, og han lister Syn som ellevte: «Ho voktar døra i halla, og stengjer for dei som ikkje får gå inn. Og på tinget er ho satt til å reise motmæle mot saker som ho ikkje vil skal gå fram». I tillegg nevner Snorre en etymologisk forklaring på navnet Syn ved at det er en «seiemåten at det er sett «syn» (stengje) for ei sak, når ein mann set seg imot henne».[2] I Skaldskaparmål i Den yngre Edda opptrer hun også på en liste med navnene til 27 åsynjer.[3] Hun opptrer også i to kjenninger i verker som er nedtegnet i Skaldskaparmål; en gang i Torsdråpa av Eiliv Godrunarsson, og en gang som kjenning for kvinne i et verk tilskrevet en Steinar.[4]
Betraktninger rediger
Rudolf Simek sier Syn regnes blant andre kvinnelige guddommer som er nedtegnet med navn i «den sene hedenske perioden», men at før dette var disse gudinnene å betrakte under kollektivet diser (norrønt dísir), som i sin tur var beslektet til det germanske matroner».[5]
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda) i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse, Det Norske Samlaget 2002. ISBN 82-521-5961-3
- Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å. Oslo: Samlaget 2007, 2. utg. ISBN 978-82-521-7141-9
- Orchard, Andy (1997): Dictionary of Norse Myth and Legend. Cassell. ISBN 0 304 34520 2
- Simek, Rudolf (overs. av Angela Hall, 2007): Dictionary of Northern Mythology. Boydell & Brewer. ISBN 0-85991-513-1