Symfoni nr. 22 (Haydn)
Symfoni nr. 22 i Ess-dur, Hoboken I/22, er en symfoni skrevet av Joseph Haydn i 1764. Den blir kalt «Filosofen» («Der Philosoph») og er en av de mest framførte av de tidlige symfoniene til Haydn.
| Symfoni nr. 22 | |||
|---|---|---|---|
| H. I/22 Symfoni av Joseph Haydn | |||
| Genre | Symfoni | ||
| Periode | Klassisismen | ||
| Komponert | 1764 | ||
| Typisk lengde | 17:34 | ||
| Satser/akter | 4 | ||
Haydn komponerte denne symfonien mens han var assisterende kapellmester ved hoffet til prins Nikolaus Eszterházy. Den ble skrevet i 1764 og benytter et sonata da chiesa-format, selv om språket i stykket er en forsmak på utviklingen i klassiske symfonier. Som andre tidlige Haydn-symfonier som benytter dette tempo-skjemaet, er alle satsene i samme toneart. Tre av dem er i sonateform (den første, andre og fjerde), mens den tredje er en vanlig menuett og trio.
Opphavet til kallenavnet «Filosofen» kom ikke fra Haydn selv. Det kom av at melodien og kontrapunktet i den første satsen (mellom strykere og det engelske hornet) følger et slags spørsmål etterfulgt av et svar, slik at det hørest ut som en debatt.
Instrumentering rediger
Som andre symfonier komponert på denne tiden, ble verket skrevet for et lite orkester (mindre enn 20).[1] Vanligvis ble det nyttet to engelske horn i stedet for den mer vanligere oboen. Resten holdt seg til den vanlige instrumenteringen med to fagotter, valthorn, pauke, continuo (cembalo) og strykere.
Form rediger
Symfonien er i fire satser:
Referanser rediger
- ^ HC Robbins Landon, Haydn: Chronicle og Works, 5 vols, (Bloomington og London: Indiana University Press, 1976-) v. 2, Haydn at Eszterhaza, 1766-1790, 291-94.