Syftesok er en gammel norsk merkedag2. juli. Dagen er katolsk festdag til minne om helgenen Svithun av Winchester som døde i 862. I den katolske kalenderen var denne datoen også Maria besøkelsesdag.

Navnet syftesok betyr «Svithuns-vake», det vil si «våkenatt for Svithun». Ordet er også blitt delvis forklart med verbet «syfte» som betyr «rense».[trenger referanse] På denne dagen kunne en ha skikker som skulle bidra til å rense åkeren for ugress, kjent for eksempel fra Telemark.[trenger referanse]

Navnet på dagen har hatt mange lokale former, som for eksempel «siktansuku» i Skjåk, «sviptumsok» i Setesdal, «siktemessedagen» i Ullensaker, «seksvukuda'n» i Snåsa, «seksok» i Nordmøre og Solør, «siktesok» i Romsdal, «siksok» i Namdalen og «settersok» på Helgeland.[1]

Mange ulike symboler har vært brukt på primstavene for å markere syftesok. Merket kunne være et tre, en kvist eller en ugressplante.[1] En ljå kunne bli brukt for å markere at slåttonna begynner da. Siden dagen også var Maria besøkelsesdag, kunne en krone bli brukt, for å markere at jomfru Maria var himmeldronningen. I området rundt Stavanger domkirke var merket ofte en bispestav, siden domkirken var viet Sankt Svithun.[trenger referanse]

På syftesok skulle en gjerne spise fløyelsgrøt.[2] Våkenatten for Sankt Svithun ble i tidligere tider gjerne feiret med bålbrenning.[trenger referanse] Slik været var på syftesok skulle det bli til olsok: «Syftesok setter skyen i lag, det varer fram til olsokdag».[trenger referanse]

Maria besøkelsesdag og syftesok var helligdager fram til festdagsreduksjonen i 1770.[2][3] Etter dette ble dagen mange steder betraktet som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.[4]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b norsknettskole.no Arkivert 24. januar 2005 hos Wayback Machine. Primstaven. Syftesok. Besøkt 25. juni 2012
  2. ^ a b *Sverre Østen (2000). Hva dagene vet. Oslo: Orion forlag. ISBN 82-458-0139-9. 
  3. ^ Norsk historisk leksikon Syftesok. Besøkt 25. juni 2012
  4. ^ Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 226-227. 

Kilder rediger