Swingdans, eller swing, er et fellesnavn på flere pardanser som blir danset både som konkurransedans og sosial dans over store deler av verden. Swingdansen er en danseform som oppsto samtidig med swingjazzen på 1920- og 1930-tallet i USA. Swingdansen som internasjonalt fenomen henger spesielt sammen med utbredelsen av rock and roll-musikken fra 1940-tallet. Noen swingtyper er standardiserte og blir undervist på danseskoler, mens andre er folkelige former som hovedsakelig blir lært gjennom sosial dans.

Swingdans

Grunnsteg rediger

Swing blir danset til musikk i 4/4-takt. Avhengig av swingtype går grunnstegene over 4, 6 eller 8 slag, det vil si 1, 1½ eller 2 takter i musikken. Normalen er at den som fører (tradisjonelt mannen) begynner å gå med venstre fot på første slag, den som blir ført begynner på høyre fot.

Gåsteg rediger

Gåsteg går på hvert slag i takten, vekselvis venstre og høyre fot. En spesiell type gåsteg er gyngesteg (eng. rock step), der en tar ett steg (ofte bakover) på den første foten på første slag og så tilbake på den andre foten uten å flytte den på det andre slaget.

Trippelsteg rediger

Trippelsteg er tre steg på to taktslag slik at en bytter fot i forhold til like og odde taktslag. I den originale swingdansen blir det gjort ved at en legger inn ett kort hjelpesteg rett før det andre slaget, slik at en går på samme fot på selve slagene. Dette hjelpesteget er synkopert, det vil si at det ikkje kommer midt mellom taktslagene, men noe seinere. Synkopering er en grunnleggende egenskap ved musikkformen swing: det er det selve uttrykket swing egentlig viser til. Synkopering er også karakteristisk for mye annen musikk det blir danset swing til, for eksempel boogie-woogie.

Det finnes mange alternativ til trippelsteg i swingdans. Alle har det til felles at en bytter fot i forhold til like og odde taktslag. En vanlig variant er å i praksis hoppe over det første steget ved å redusere det til en lett berøring av gulvet (engelsk: tap) eller den andre foten, eller til et spark i lufta. Dette innebærer at en utsetter vektoverføringa til det andre slaget, så en får heller ikke noe hjelpesteg. Det kan også gjøres slik at en tar steget på første slag og enten venter på det andre slaget eller markerer det på annet vis uten å bytte fot.

Swingtyper rediger