Svorsk
Svorsk (på svensk svorska) er en humoristisk, litt nedsettende betegnelse på en blanding av svensk og norsk talespråk, særlig norsk iblandet svenske ord, eller nordmenns forsøk på å snakke svensk. Svorsk dukker ofte opp i TV- og radioprogram med deltagere fra både Sverige og Norge der norske og svenske ord eller språklige blandingsformer blir brukt om hverandre i samme setning for å gjøre det lettere å forstå for publikum. Svorsk brukes vanligvis bevisst, ikke sjelden i et forsøk på å være morsom, men kan også opptre ubevisst. Ordet svorsk er et teleskopord trukket sammen av svensk-norsk.
Den norske programlederen Fredrik Skavlan bruker en egen «lett» variant av svorsk i sitt TV-program Skavlan som retter seg mot både svenske og norske seere. Han snakker i hovedsak norsk, men bytter ut enkelte ord med svenske for å lette forståelsen for svenske tilskuere. Uttalen av disse enkeltordene er en slags tilpasset norsk.
Svenske lånord og uttrykksmåter i norsk eller andre språk kalles ellers svesismer.
Bakgrunn rediger
Svensk påvirkning i norsk populærkultur rediger
Begrepet svorsk har sin opprinnelse på 1960- og 1970-tallet[trenger referanse] og skyldes en sterk påvirkning fra Sverige i norsk populærkultur. Store deler av befolkningen på Østlandet fulgte fast svenske kringkastningssendinger og lærte dermed svensk fra de var små. Den samme effekten hadde svenske familiefilmer vist på norsk fjernsyn, deriblant de populære barneseriene Vi på Saltkråkan og Pippi Langstrømpe skrevet av Astrid Lindgren. I en tid da begge land hadde kringkastingsmonopoler med stor gjennomslagskraft i samfunnet, dannet dessuten flere fellessendinger, ofte med Norge som den ivrigste part, et kulturelt samarbeid som styrket språkforståelsen mellom landene. Et tidlig eksempel på slike fellesprogram var Lennart Hylands og Randi Kolstads radioprogram Over alle grenser fra 1959 og framover. De konstruerte svorske begreper som Morokulien, et grenseområde mellom Eidskog i Hedmark og Eda i Sverige, blant annet til minne om langvarig fred mellom de tidligere unionslandene.
Flere norske og svenske musikere og artister har også hatt et publikum og marked i begge land. De har opptrådt på både svenske og norske scener og derfor utviklet et funksjonelt blandingsvokabular som kan betegnes som svorsk.[trenger referanse] Komikeren Rolv Wesenlund ble gjennom sin Fleksnes-rolle på 1970-tallet også svært populær i Sverige, der han og hans språk kom til å bekrefte mange svenskers syn på nordmenn som naive og latterlige. Litt seinere spilte Jon Skolmen i svenske suksessfilmer som Selskapsreisen og andre, filmer der han igjen representerte den morsomme nordmannen. I rollen som Ole snakket Jon Skolmen svorsk, det vil si norsk med svært mange svenske ord, men med vanlig norsk uttale. Dette opplevde de fleste svensker som norsk.[trenger referanse] Også den norske oppdagelsesreisende Thor Heyerdahl snakket svensk med norsk uttale som tidvis minnet om svorsk, blant annet i innleste kommentarer til TV-serier om hans reiser.
Svensk påvirkning i ungdoms- og avisspråk rediger
Påvirkningen fra svensk har også vært tydelig i avis- og mediespråket i Norge, særlig i sportsjournalistikken, og blant unge. Svenske mote- og slangord som fjortis og kjendis, som i dag er etablert i Norge, er eksempler på det.
Den samme interessen for nabofolket og språket deres har imidlertid ikke vært til stede hos svenskene. De fleste svensker forstår derfor norsk dårlig i forhold til hvor godt mange voksne nordmenn forstår svensk.[1]
Fra slutten av 1980-tallet, da mediemonopolene ble oppløst og nye teknologier med internasjonal underholdning etterhvert kom inn, har engelsk i stor grad erstattet svensk språk som det utenlandske statusspråket i massekulturen i Norge.
Tidlig svorsk rediger
En slags svorsk ble tidligere også brukt som et arbeidsspråk blant de såkalte rallarene i Norge, svenske og norske anleggsarbeidere som anla jernbane og industri i Norge rundt forrige århundreskifte. På 1950-tallet oppstod det dessuten et samtalespråk i SAS basert på dansk, norsk, svensk og engelsk som humoristisk ble kalt Sasperanto. Dette språket var preget av forståelige mellomformer og har i forskjellig grad blitt brukt helt til i dag, også overfor de reisende.[trenger referanse]
Svensk-norsk rediger
Begrepet svensk-norsk brukes ofte om svensker som snakker norsk med svensk aksent og uttale, for eksempel den svenske musikeren og artisten Benny Borgs språk. Den svensk-norske sangeren Elisabeth Andreassens norsk har større innslag av svenske ord og former og kan beskrives som norsk med svorske innslag. Også den norske skuespilleren Liv Ullmann, som har hatt et tett forhold til svensk og amerikansk filmindustri siden 1960-tallet, snakket lenge et norsk språk preget av svensk. Mange svenske gjestearbeidere i Norge, særlig ungdom i varehandelen og utelivsbransjen, snakker i dag svensk uten forsøk på å lære seg norsk.