Svartkjølsnegl

bløtdyrart

Svartkjølsnegl[1] (Limax cinereoniger (Wolf, 1803)) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av kjølsnegler.

Svartkjølsnegl
Nomenklatur
Limax cinereoniger
Wolf, 1803
Populærnavn
svartkjølsnegl
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeBløtdyr
KlasseSnegler
OrdenLungesnegl
FamilieKjølsnegler
SlektLimax
Økologi
Habitat: fuktige enger og krattskog
Utbredelse: Europa
?

Utseende rediger

Svartkjølsnegl kan bli opptil 15 cm lang. Mørke eksemplarer av svartkjølsnegl kan være lik svartskogsnegl (Arion ater), men kan skilles fra denne på den tydelige kjølen, og at den har en hvit stripe under den ellers svarte foten. Som hos alle artene i familiegruppen kjølsnegler, har de en tydelig kjøl langs oversiden, bakerst på ryggen. Åndehullet er plassert bak midten av kappen. Den kan også forveksles med sin slektning boakjølsnegl, som også finnes i ensfargede varianter. Boakjølsnegl mangler imidlertid den tydelige lyse kjølen.

 
Helt svarte dyr kan forveksles med svartskogsnegl, men kjennes på kjølen bakerst på kroppen og åndehullets plassering.
 
Svartkjølsnegl Limax cinereoniger har en hvit stripe midt under foten.
 
Egglegging

Levevis rediger

Svartkjølsnegl lever på land og finnes på fuktige enger krattskog og i åpen løvskog. De lever i stor grad av lav og enkelte typer sopp, slik som morkler.[2]

Svartkjølsnegl er tvekjønnet, noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig. De har kompliserte kjønnsorgan og de kjønnsmodne parer seg om våren. Paring skjer på det stedet de møter hverandre. De befrukter hverandre samtidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg.

Snegler dør vanligvis ikke lenge etter paring og egglegging. Utviklingen fra nyklekt snegl til voksen, kjønnsmoden, kan ta flere år.

Referanser rediger

  1. ^ Morten Günther (31.03.2011). «Hagefiende skifter navn» (norsk). Bioforsk. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 1. april 2011. 
  2. ^ South, A. (2013). Terrestrial slugs : biology, ecology and control. [S.l.]: Springer. s. 189. ISBN 9401050503. 

Eksterne lenker rediger