Svarabhakti (fra sanskrit, «del av vokal» eller «innskuddsvokal»), eller svarabhaktivokal, er et språklig fenomen som går ut på at en hjelpevokal plasseres mellom to konsonanter for å forenkle uttalen av ord. Fenomenet opptrer i ulike språk til ulike tider, men er ikke noe som skjer med nødvendighet. Svarabhaktivokalen er ofte en e, men kan også være andre vokaler.

Kan også betegnes som epentese (fra gresk epenthesis) som innebærer at et fonem eller en stavelse skjules inni i et ord, som oftest for å lette uttalen.

Eksempel i norsk rediger

I noen dialekter på Vestlandet, Agder og Vest-Telemark finnes det spor av svarabhaktivokal. Endringen skriver seg tilbake til rundt 1300-tallet. I de tilfeller hvor den foregående stavelsen sluttet på konsonant, kom det inn en e for å lette uttalen. Den utlydende r-en er senere falt bort slik at bare e-en står igjen i disse dialektene. Dette illustreres i følgende eksempler:

norrønt mellomstadie sørvestnorsk andre dialekter bokmål
Presens av sterke verb bítr, kemr biter, k(j)emer bite, kjeme kjem/kjæm e.l. kommer
Ubestemt form entall av hankjønnssubstantiv hestr (nominativ) hester heste hest/hæst hest
Adjektiv (einn) blindr (maðr) blinder (ein) blinde (mann) blind blind

Denne svarabhaktivokalen er mest til stede i de nevnte dialekter og finnes bare sporadisk i andre norske dialekter og i skrift. To eksempler er finger og tømmer, som skriver seg tilbake til norrønt fingr og timbr, men det vanligste er, som det fremkommer av eksemplene over, at r-en er falt bort uten at det er kommet til en svarabhaktivokal.

Eksempler fra andre språk rediger

I engelsk opptrer svarabhakti på regulær basis foran endelsen -s dersom stavelsen foran ender med en lignende konsonant, f.eks. househouses (flertall) og watchwatches (3. person presens av verb).

I japansk, hvor ingen ord har mer enn én konsonant etter hverandre i samme stavelse, tilpasses «problematiske» stavelser fra engelsk til japansk uttale ved hjelp av en svarabhaktivokal. F.eks. heter det engelske ordet street (med tre konsonanter først) på japansk sɯtoɺiːto. Her fungerer ɯ og o som svarabhakti etter hhv. s og t.