Svalbardkollen
Svalbardkollen i Longyearbyen er den største hoppbakken på Svalbard.
Svalbardkollen | |||
---|---|---|---|
Sted | Longyearbyen | ||
Siste større ombygging | 1994 | ||
Anerkjent bakkerekord | 69 m - Knut Müller, 13. april 1994 | ||
Den opprinnelige hoppbakken var i bruk på 1930-tallet og lå på en steinbre i fjellsida i Longyeardalen mellom Longyearbyen og Sverdrupbyen. I denne naturbakken nådde Mathias Mathiassen 61,5 meter i renn og Ditlef Berg 62 meter på trening i 1935. Snømangel var ofte et problem i denne bakken, og bakken måtte nedlegges da det ble bygd en taubane over den.
I 1994 ble det bygd en ny hoppbakke i fjellsida nedenfor Huset i Longyeardalen. I april dette året hadde Svalbard Turn i Longyearbyen renn i nordnorsk kombinertkarusell, med hopprenn i Svalbardkollen og langrenn på Longyearbreen. Flere av de beste norske og utenlandske kombinertløperne deltok i dette rennet. Ved samme anledning ble det også holdt et spesielt hopprenn, der det norske hopplandslaget deltok. Knut Müller satte bakkerekord med 69 meter i rennet 13. april 1994.
Longyearbyen var også i 1995 tildelt renn i nordnorsk kombinertkarusell, men da måtte kombinerthopprennet avlyses på grunn av vind. Denne bakken var bygd noe større enn året før. 3 personer rakk imidlertid å hoppe likevel. Kvelden før ble det kjørt spor av Frode Vik Bredesen, som uoffisielt nådde 80 meter med det som viste seg å være ganske god fart i tilløpet. 2 løpere valgte å hoppe likevel etter at hopprennet ble kansellert, til ære for tilskuerne. Disse var Robert Stadelmann fra Østerrike og Bård Jørgen Elden.[trenger referanse] Langrennet ble avholdt som fellesstart på breen som planlagt, der den sterke vinden gjorde det utfordrende å gå.
Kilder rediger
- Svalbardposten (flere artikler) (s. 8-11, 15. april 1994, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Svalbardposten: Idrettsminner fra Svalbard 1932/40 (skrevet av Ditlef Berg, s. 8, 30. mai 1980, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Svalbardposten: Hoppbakke i Longyearbyen (leserinnlegg av Sigmund Spjelkavik, s. 20, 10. mars 2000, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Svalbardposten: Arrangementet som blåste bort (s. 11, 21. april 1995, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Karsten Piepjohn, Rolf Stange, Malte Jochmann, Christiaane Hübner: Longyearbyens geologi. Longyearbyen feltbiologiske forening, Longyearbyen 2012. ISBN 978-82-93009-10-8 (s. 25)