Svalbard og Jan Mayen

statistisk samlebetegnelse på de norske områdene Svalbard og Jan Mayen

Svalbard og Jan Mayen er en statistisk betegnelse på de norske områdene Svalbard og Jan Mayen som brukes i ISO-standarden ISO 3166. Selv om de kombineres til én enhet av ISO er de forskjellige enheter administrativt. I ISO 3166-1 har Svalbard og Jan Mayen alfa-2-koden SJ, alfa-3-koden SJM og den numeriske koden 744. Dette medfører blant annet at toppnivådomenet .sj finnes for Svalbard og Jan Mayen, og at man har understandarden ISO 3166-2:SJ. De forente nasjoners statistikkdivisjon (UNSD) bruker også denne koden, men har kalt dem Svalbard- og Jan Mayen-øyene. I den russiske standarden GOST 7.67 brukes den kyrilliske trebokstavskoden СВБ (SVB).

Svalbard er ei øygruppe i Nordishavet under norsk suverenitet, men har spesiell status i henhold til Svalbardtraktaten. Jan Mayen er ei avsidesliggende øy i Atlanterhavet som ikke har noen permanent bosetning, og administreres av fylkesmannen i Nordland. En ting Svalbard og Jan Mayen har til felles er at de er de eneste integrerte delene av Norge som ikke tilhører noe fylke. En separat ISO-kode for Svalbard ble foreslått av FN, men norske myndigheter tok initiativ til å inkludere Jan Mayen i koden.

Bestanddeler rediger

Svalbard rediger

Utdypende artikkel: Svalbard

 
Både Svalbard og Jan Mayen består for det meste av arktisk villmark, som her ved Bellsund på Svalbard.

Svalbard er ei øygruppe i Nordishavet omtrent halvveis mellom fastlandsnorge og Nordpolen. Øygruppa går fra 74° til 81° nord, og fra 10° til 35° øst.[1][2] Svalbard har et areal på 61 022 km², og hadde i 2009 2 572 innbyggere. Spitsbergen er den største øya, etterfulgt av Nordaustlandet og Edgeøya.[3] Administrasjonssenteret er Longyearbyen; andre bosetninger er den russiske gruvelandsbyen Barentsburg, forskningssenteret Ny-Ålesund og gruvebosetninga Sveagruva.[4]

Svalbardtraktaten fra 1920 anerkjenner norsk suverenitet over Svalbard,[2] og Svalbardloven fra 1925 gjorde Svalbard til en fullverdig del av Norge. Øygruppa administreres av sysselmannen på Svalbard, som er underlagt justis- og politidepartementet.[5][6] I motsetning til resten av Norge (inkludert Jan Mayen) er Svalbard en økonomisk frisone, en demilitarisert sone,[2] og er ikke del av Schengenområdet eller EØS.[7]

Jan Mayen rediger

Utdypende artikkel: Jan Mayen

Jan Mayen er ei vulkanøy i Nordishavet på grensa mellom Norskehavet og Grønlandshavet. Øya dekker 377 km², og domineres av den 2 277 meter høye vulkanen Beerenberg. Øyas eneste befolkning er en kombinert militær og meteorologisk utpost som opererer en LORAN-C-sender ved Olonkinbyen. Meteorologisk institutt annekterte øya for Norge i 1922. 27. februar 1930 ble øya gjort til en fullverdig del av Norge. Siden 1994 har Jan Mayen vært administrert av fylkesmannen i Nordland, med noe autoritet delegert til stasjonssjefen.[8]

Bruk rediger

 
Kart over Norge som inkluderer både Svalbard og Jan Mayen.

ISO-betegnelsen samsvarer med en kategori hos FNs statistikkdivisjon, og brukere av disse systemene kan av og til rapportere separat for «Svalbard og Jan Mayen» i stedet for å generalisere til kategorien «Norge». Verken Svalbard eller Jan Mayen har egne flagg eller våpenskjold, og Norges flagg brukes for begge, både separat og som ei gruppe.[4][8]

Et forsøk på å endre koden til kun «Svalbard» har tidligere feila på grunn av motstand fra Utenriksdepartementet. For statistikk om befolkning og handel betyr imidlertid ­«Svalbard og Jan Mayen» i praksis kun «Svalbard».[9]

ISO 3166-2 rediger

Utdypende artikkel: ISO 3166-2:SJ

ISO 3166-2:SJ er Svalbard og Jan Mayens del av ISO 3166-2, en standard som angir koder for undernasjonale administrative enheter. Det er imidlertid ikke angitt noen inndeling av Svalbard og Jan Mayen i ISO 3166-2:SJ, men ISO 3166-2:NO gir Svalbard og Jan Mayen separate koder:[10]

  • NO-21 Svalbard
  • NO-22 Jan Mayen

Toppnivådomene rediger

Utdypende artikkel: .sj

På grunn av ISO 3166-1-koden SJ har også Svalbard og Jan Mayen fått eget toppnivådomene, .sj.[11] Norid, som administrerer Norges toppnivådomene .no, ble også gitt ansvaret for .sj og Bouvetøyas toppnivådomene .bv i 1997. Retningslinjer forhindrer registrering på noen av toppnivådomenene, og institutter med forbindelse til Svalbard kan bruke .no-domenet. Norske myndigheter ønsker ikke å kommersialisere domeneressursene, så .sj vil ikke bli solgt videre til en tredjepart.[12]

Referanser rediger

  1. ^ «Svalbard». Norsk Polarinstitutt. Arkivert fra originalen 25. april 2010. Besøkt 26. januar 2011. 
  2. ^ a b c «Spitsbergen Treaty» (engelsk). Wikisource. 9. februar 1920. Besøkt 26. januar 2011. 
  3. ^ «Folkemengde i bosetningene på Svalbard». Statistisk sentralbyrå. 21. oktober 2010. Besøkt 26. januar 2011. [død lenke]
  4. ^ a b «Svalbard». World Factbook (engelsk). CIA. Arkivert fra originalen 7. mai 2020. Besøkt 26. januar 2011. 
  5. ^ «5 Administrasjon av Svalbard». Stortingsmelding nr. 9 (1999–2000): Svalbard. Justis- og politidepartementet. Besøkt 26. januar 2011. 
  6. ^ «LOV 1925-07-17 nr 11: Lov om Svalbard [Svalbardloven].». Lovdata. Besøkt 26. januar 2011. 
  7. ^ «Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven).». Lovdata. Arkivert fra originalen 4. mars 2012. Besøkt 26. januar 2011. 
  8. ^ a b «Jan Mayen». World Factbook (engelsk). CIA. Arkivert fra originalen 24. april 2020. Besøkt 26. januar 2011. 
  9. ^ Mona Takle og Kåre Vassenden. «Country classifications in migration statistics – present situation and proposals for a Eurostat standard» (PDF) (engelsk). De forente nasjoners statistikkommisjon og De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa. Besøkt 26. januar 2011. 
  10. ^ «Territories of Svalbard and Jan Mayen» (engelsk). Statoids.com. Besøkt 26. januar 2011. 
  11. ^ «Delegation Record for .SJ» (engelsk). Internet Assigned Numbers Authority. 13. november 2009. Arkivert fra originalen 4. mars 2012. Besøkt 26. januar 2011. 
  12. ^ «Toppdomenene .bv og .sj er ikke i bruk». Norid. 6. mars 2009. Arkivert fra originalen 1. desember 2010. Besøkt 26. januar 2011.