Sutrakrtanga sutra
Sutrakrtanga sutra er en hellig tekst i jainismen, og inneholder en innledende undervisning i jainistiske ideer, begreper og etiske idealer. Teksten framstår som undervisning fra Sudharman (Sudhamma), som regnes som hoveddisippelen til jainismens «grunnlegger» Mahavira (599-527 f.Kr.)[1]
Svetambararetningen i jainismen regner med seks grupper av hellige tekster; Sutrakrtanga sutra er den andre av de tolv tekstene i gruppen av angaer; og regnes som en av de eldste tekstene i jainenes kanon.[1] Tekstens formål er å «styrke unge munker i deres tro på – og hengivenhet til – jainismen ved å motbevise de konkurrerende, kjetterske lærene de vil møte på, og slik hjelpe dem med å oppnå det høyeste gode, frigjøring.»[1] Teksten inneholder også avsnitt som skildrer jainismens visjoner og beskrivelser av helvete. «Når jainlitteraturen snakker om syndere og folk som ikke følger den etikk og moral jainismen foreskriver, så gjøres det alltid klart at de i neste gjenfødelse ble født i et grufullt helvete … som ligner svært mye på de forestillinger man finner i de helvetesbeskrivelsene de fleste forbinder med kristendommen.»[1]