Surmiran er en dialekt av det romanske språket retoromansk (rumantsch) som brukes i området Surmeir i de midtre deler av kantonen Graubünden/Grischun i Sveits. Det uttales med trykk på endelsen -ran og lang a. Siden bokstaven u blir uttalt som o i det norske ordet «ost», blir da riktig uttale av ordet surmiran på denne dialekten : «sormirán». Området skal dermed uttales med betoning slik : Sorméir. (Når norske adjektivregler tas i bruk, kan surmiran kalles surmeirisk, ev. surmiransk). Av og til treffer man på betegnelsen «rumantsch surmiran» om surmiran. Teller man med utflyttere behersker anslagsvis 6000 personer surmiran i Sveits.

Igls uriunds territoris linguistics digl cantun Grischun

Surmiran tales fra Valbella i nord til Beiva i sør, og fra Alvaschagn i vest til Bravuogn i øst.
Sursilvan og sutsilvan, dialektene vest for Surmeir, står langt fra det norditalienske målføret. Fra Surmeir og østover mot Engadin begynner norditalienske ord å opptre i det retoromanske språk, og da i noe høyere grad i de to engadinske dialektene putèr og vallader. I surmiran er norditalienske innslag litt til stede, men i mindre grad. Surmiran benytter, i likhet med sursilvan og sutsilvan, verken y ( ü ) eller ø ( ö ).

Surmeir består av områdene Planoiras, Val d´Alvra og Sursés.

Geografisk inndeling av Surmeir rediger

Surmeir er en del av kantonens midtre områder. På retoromansk brukes av og til betegnelsen "Grischun central", på tysk betegnelsen "Mittelbünden" om disse områdene. Surmeir, hvor surmiran tales, kan inndeles i :

1. Høysletta Lenzerheide, på retoromansk Planoiras / Planoiras da Lantsch / Planira da Lontsch, nord i Surmeir.
2. Nedre Albula-dal ( Val d´Alvra på retoromansk ) sør for Planoiras.
3. Sursés ( Oberhalbstein på tysk ), sør for Nedre Albula-dal.
4. Øvre Albula-dal ( Val d´Alvra ) øst før Sursés.
  • Planoiras / Lenzerheide og Val d´Alvra / Albuladalen kalles noen ganger for Sutsés.
  • En sursilvantalende fra Surselva kaller området Surmeir for Surmir.

Skriftnorm og lydlige særegenheter rediger

Skriftnormen i surmiran baserer seg på uttalen i landsbyene Stierva og Mon, som ligger ovenfor Casti / Tiefencastel, der de 3 områdene Planoiras / Lenzerheide, Val d´Alvra / Albuladalen og Sursés / Oberhalbstein så å si møtes. Uttaleforskjellene innad i surmiran kan være noe forskjellige mellom Planoiras, Val d´Alvra og Sursés. Dog er det imidlertid meget lett å identifisere surmirandialekten når man hører den. Uttalen i Stierva og Mon har flere trekk felles med nordre del av Sursés enn de mer fargerike og til dels særegne uttalevariantene man finner i Planoiras og Val d´Alvra. Disse uttalevariantene fikk ikke gjenklang i skriftspråket da man skulle skape et enhetlig skriftlig surmiran. Her bør 4 lydlige særegenheter nevnes :

1. I sørlige og østlige randområder, det vil si i landsbyene Murmarera / Marmorera og Beiva / Bivio i det sørlige Sursés, og i landsbyene Filisour / Filisur og Bravuogn / Bergün i øvre Val d´Alvra finner man tydelige innslag av nabodialekten putèr i Øvre Engadin øst for Surmeir.
2. I Planoiras / Lenzerheide blir diftongen -ei ofte uttalt -åi. Her vil også noen ha uttalt "union" som "uniaon", "situaziun" som "situazénn" og "situazéeun", og "persunas" som "persaøunas".
3. Et annet lydlig trekk som faktisk gjelder nesten hele Surmeir ( og også sutsilvan i Sutselva ) som heller ikke er med i skriftspråket, er at ord som ender på -an, -un og -ziun vil, med stedvise unntak i Planoiras, bli uttalt med en -g på slutten. Dermed vil ord som "pan, bun, persun, situaziun, talian og Grischun" bli uttalt som "pang, bóng, persóng, situaziung, taliang, Grischóng".
4. Et lydlig fenomen som er nokså utbredt i Sursés og Bravuogn / Bergün er den karakteristiske "diftongherdinga" ( Diphtongverhärtung på tysk ). Her blir diftongen -ei monoftongert til -e med en etterfølgende -k, og diftongen -ou monoftongert til -o med en etterfølgende -k. Dermed blir ord som "crousch, meir, eir, landsbynavnet Salouf, plascheir, veir, neiv, louf, nous, vous, amour" uttalt som "kråkksch, mekkr, ekkr, Salókkf, plaschekkr, vekkr, nekkf, lókf, nóks, vóks, amókr".
  • Der Bravuogn og Sursés har diftongherding, treffer man på diftonger i nedre Val d´Alvra og Planoiras.

Fenomenet "diftongherding" rediger

Med diftongherding menes utviklinga av diftongene -ei og -ou til en enkel vokal + en etterfølgende "k". I retoromansk gjelder dette kun i uttalen, og kommer ikke til uttrykk i skriftspråket. Fenomenet begrenser seg til Bravuogn, Sursés og deler av Øvre Engadin (putèr).

Dette fenomenet var mer utbredt før i nabodialekten putèr i Øvre Engadin, men er her gått veldig tilbake de siste årtier, mest trolig på grunn av påvirkning fra nabodialekten vallader i Nedre Engadin og innflytelse fra standardisert skriftspråk der diftongherding ikke forekommer. Fenomenet med "diftongherding" er også kjent i enkelte franko-provençalske ( arpitanske ) dialekter. På fransk går dette fenomenet under navnet "k parasite".

Fellestrekk med sutsilvan rediger

Da surmiran og sutsilvan har en del felles i uttalen, sammenfattes disse gjerne under betegnelsen "mittelbündnerisch" på tysk, altså sentralretoromansk. Normalt mener man kun Surmeir når man sier Grischun central, vanligvis regnes ikke Sutselva med i denne betegnelsen.

 
Repartiziun digls idioms rumantschs aint igl Grischun central :
 Sutsilvan
 Surmiran











Undervarianter rediger

 
Kart over Surmeir

På grunnlag av dialektal fargerikhet og lydlige særegenheter i hele Surmeir-området kan surmirandialekten få følgende underinndelinger ( jamfør detaljert kart ) :

Område Områdets tyske navn Steder og inndeling etter uttalevarianter
Planoiras Die Lenzerheide a) Valbella, Lai / Lenzerheide, Sporz.
b) Vaz / Obervaz, Lain, Muldain, Zorten.
c) Lantsch / Lontsch / Lenz.
Nedre Val d ´ Alvra Das Albulatal a) Alvaschagn / Alvaschein, Casti / Tiefencastel.
b) Vazarouls / Vazerol, Brinzauls / Brienz.
c) Surava.
d) Alvagni / Alvaneu.
Øvre Val d ´ Alvra Das Albulatal a) Bravuogn / Bergün, Stugl, Latsch, Naz, Preda.
b) Filisour / Filisur.

Her er påvirkninga fra nabodialekten putèr tydelig, og her benyttes putèr som skriftspråk. Utrydningstruet dialektvariant.

Nordre og midtre (nedre) Sursés Das Oberhalbstein a) Stierva.
b) Mon.
c) Salouf, Panaglia, Del.
d) Riom, Parsonz, Tigignas, Cunter, Suagnign / Savognin, Tinizong.
e) Rona, Ruenga, Mulegns, Furnatsch, Sur.

Noen innbyrdes forskjeller, blant annet varierende grad av fenomenet "diftongherding" i stedet for bruk av diftonger. Salouf blir ofte uttalt "Salókkf" når diftongen ou herdes til ok.

Søndre (øvre) Sursés Das Oberhalbstein a) Murmarera / Marmorera.
b) Beiva / Bivio.

Her har surmiran, særlig i Beiva / Bivio, fått noe påvirkning fra putèr i Øvre Engadin.
Begge dialektvariantene er sterkt utrydningstruet.

Dialekten i Bravuogn / Bergün (bargunsegner, bargunzeñar) rediger

I Bravuogn i Øvre Val d´Alvra finner man tydelige innslag fra putèr-dialekten i Øvre Engadin øst for Surmeir. Dette skyldes at Bravuogn ble reformert med utgangspunkt i Øvre Engadin. Resten av Surmeir forble overveiende katolsk. Bravuogn orienterte seg etter dette mer mot det protestantiske Engadin. Som skriftspråk har Bravuogn derfor benyttet putèr-normen, til tross for sitt opphav i surmiran-dialekten. Fenomenet diftongherding finner man særlig her. Navnet på den lokale surmirandialekten i Bravuogn er bargunsegner / bargunzeñar. Navnet på landsbyen Bravuogn skrives "Brauégn" og blir uttalt "Braoéng" og "Braoénj" på den lokale bargunsegner-dialekten. Noen benytter skarre-r i Bravuogn.

  • En kort reportasje fra Bravuogn kan sees her Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine., og bargunsegner-målet kommer til uttrykk når tidsviseren er mellom 20.48 og 23.40.
  • En god og lødig reportasje om språkmann, lærer og forfatter Gian Gianet Cloetta (1874-1965) fra Bravuogn kan høres her. Leo Arthur Nicolay som blir intervjuet om Cloetta, snakker Bravuogn-dialekt. Intervjuer Maria Cadruvi snakker sursilvan fra Surselva.


Navnet Gian Gianet Cloetta skrives `Zon `Zanett Cloetta på bargunsegner, med gravistegn (accent grave) over bokstaven Z.

Det finnes en ordbok (dicziunari) og grammatikk (grammatica) på internett om bargunsegner-dialekten som heter "bargunseñer interactiv". I ordbokdelen får man høre hvordan ordene uttales ved å trykke på symbolet for lyd / høyttaler (otpledéder) som finnes bak hvert ord.

Bygdebladet "Pro Bravuogn" utgis annen hver måned, og artiklene skrives på bargunsegner. Noen av disse utgivelsene kan leses her.

Dialekten i Lantsch / Lontsch / Lenz rediger

I Lantsch hører man særegne diftonger der resten av Surmeir bruker andre diftonger eller kunne ha brukt diftongherding.

  • Et intervju med Alex Simeon fra Lantsch kan høres her[død lenke]. Intervjuer Niculin Bezzola benytter putèr-dialekt fra Øvre Engadin.
  • En reportasje fra Lantsch er tilgjengelig her[død lenke].
  • Et intervju med Mirko Baselgia fra Lantsch kan sees her[død lenke]. Intervjuer Rico Valär har putèr-dialekt.

Dialekten i midtre Sursés rediger

  • Et intervju med Adolf Poltera fra Mulegns er tilgjengelig her Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine.. Intervjuer Rita Uffer har dialekt fra Suagnign / Savognin.

Skarre-R rediger

Skarre-r i surmiran er relativt sjelden å høre. Dog har noen i Bravuogn og Lantsch skarre-r.

Språklig "bro" mellom vest og øst rediger

Da surmiran ligger midt mellom de 2 "rhinske" dialektene (sursilvan og sutsilvan) i vest og de 2 engadinske dialektene (putèr og vallader) i øst, fungerer enkelte fonetiske og grammatikalske former i surmiran som en bro mellom øst og vest. Innen sursilvan er det snakk om målføret i Tujetsch og Val Medel. Her finner man karakteristiske trekk som opptrer både i surmiran og de 2 engadinske dialektene.

Sutsilvan i vest og surmiran sammenfattes ofte som "mittelbündnerisch", altså sentralretoromansk, som skyldes noen fonetiske, leksikalske og grammatikalske likheter.

Surmiran har også noen fonetiske, leksikalske og grammatikalske likheter med de 2 engadinske dialektene putèr og vallader.

Kuriositeter rediger

Som en kuriositet kan nevnes at landsbyen Beiva / Bivio helt sør, og dermed øverst i dalen Sursés / Oberhalbstein, er den eneste trespråklige kommunen i Sveits. Her er retoromansk ( rumantsch surmiran ), tysk og italiensk ( dialekten bargajot i all hovedsak fra Soglio i nabodalen Val Bregaglia sør for Beiva / Bivio ) representert.

Surmiran er for øvrig den eneste av de 5 retoromanske hoveddialektene ( sursilvan, sutsilvan, surmiran, putèr, vallader ) i Sveits som har bevart dobbelt nektelse av verb, slik som i fransk "ne......pas". På surmiran opptrer nektelse av verb som "na.....betg".

Avisa "La pagina da Surmeir" kommer ut ukentlig på surmiran. Den ble grunnlagt i 1946, og redaksjonen befinner seg i Suagnign / Savognin.

Tidligere variant av surmiran i dalen Scanvetg / Das Schanfigg rediger

Øst for kantonshovedstaden Cuera / Cuira / Chur ligger den langstrakte dalen Scanvetg / Das Schanfigg. Dalen strekker seg fra Cuira / Chur til Arosa. Innbyggerne i denne dalen er for det meste etnisk retoromanske som opprinnelig mest sannsynlig snakket en surmiransk dialekt. Mange retoromanske stedsnavn her tyder fortsatt på dette i dag. På slutten av det 13. og ved begynnelsen av det 14. århundre begynte valsertyskspråklige fra kanton Wallis å bosette seg i kanton Graubünden. I denne perioden, og fram til midten av 1600-tallet, ble det retoromanske språket i Scanvetg / Schanfigg-dalen i økende grad presset tilbake fra tre geografiske kanter til fordel for tysk. På den ene siden kom de valsertyskspråklige fra Davos, øst for Scanvetg, og på den andre siden kom de valsertyskspråklige fra Partenz / Purtenza / Prättigau, dalen nord for Scanvetg. De bosatte seg i de indre og øvre deler av Scanvetg i Arosa og Langwies, samt sidedalene Sapün og Fondei, den høytliggende seteren Medergen i nærheten av Arosa, og bygda Praden fem kilometer sørøst for Cuira / Chur.

På midten av det 15. århundre vekslet også kantonshovedstaden Cuira / Chur rett vest for Scanvetg, definitivt til tysk. Dermed økte det tyske presset på den retoromanske Scanvetg-dalen fra en tredje side, nå vestfra, nemlig fra kantonshovedstaden Cuira / Chur. Tyngdepunktene for det valsertyske språks utbredelse utover i Scanvetg var særlig Langwies og dennes utpost Praden. Germaniseringa ut fra Langwies gikk skrittvis for seg, og litt etter litt oppgav innbyggerne i Scanvetg sitt retoromanske språk til fordel for valsertysk språk i denne perioden. Allerede rundt år 1500 ble det snakket tysk i hele Scanvetg, bortsett fra de tre stedene Lüen, Castiel og Calfreisen. Disse tre stedene var ennå tospråklige rundt år 1570. Først i 1650 var det retoromanske språk forsvunnet for godt i hele Scanvetg-dalen.

En lik germanisering av en retoromansk dal som denne i Scanvetg fant også sted i nabodalen Partenz / Purtenza / Das Prättigau nord for Scanvetg, se putèr. Her bredte det tyske språket seg ut gjennom hele Partenz / Purtenza / Das Prättigau på 1400-tallet ut fra stedene Klosters og St. Antönien. Mot slutten av 1500-tallet var innbyggerne i Partenz / das Prättigau blitt tyskspråklige.

Gjennom den gradvise overgangen fra retoromansk til tysk i Scanvetg, utviklet det seg ulike bygdedialekter med tydelige forskjeller i uttalen. Språklig er det retoromanske substratet tydelig den dag i dag, og gjenkjennbar i den typiske diftongeringen av de gammelhøytyske høytungevokalene /iː/, /yː/ og /uː/ i den valsertyske dialekten i Ytre Scanvetg (Ausserschanfigg). For eksempel heter det i de tradisjonelle dialektene i St. Peter og Castiel Eisch [eɪʃ] og Mous [moʊs], ikke Ysch [iːʃ] og Muus [muːs] som ellers på valsertysk, eller Ys [iːs] og Muus [muːs] slik som i den tyske dialekten i Cuira / Chur.

Den samme diftongering finner vi også i den retoromanske surmirandialekten på strekninga fra Filisour i nedre Val d´Alvra og vestover opp til Vaz (Lain, Muldain og Zorten), inkludert området Planoiras da Lai rundt tettstedet Lai / Lenzerheide og Valbella rett nord for Lai / Lenzerheide.

Elven Plessur renner gjennom Scanvetg, og munner ut i Rhinen ved Cuira / Chur.

Bielver til Rhinen gjennom Surmeir rediger

Bielvene til Rhinen, nemlig Alvra / Albula og Gelgia / Julia, renner gjennom henholdsvis Val d´Alvra / Albuladalen og Sursés / Oberhalbstein. I tillegg treffer elva "Landwasser", som kommer fra Davosområdet lenger øst, elva Albula mellom stedene Alvagni / Alvaneu og Filisur. Elva Albula renner så videre vestover til Casti / Tiefencastel der den forénes med elva Gelgia / Julia fra Sursés / Oberhalbstein. Fra Casti renner elva inn i Sutselva og treffer Rhinen ( Rein Posteriur / Hinterrhein ). Elva Hinterrhein renner så nordover gjennom Sutselva, og forénes med Vorderrhein ( Rein anteriur ) fra Surselva, ved landsbyen Reichenau nord i Sutselva. Herfra renner "den totale" Rhinen ut i Nordsjøen.

Navnet Surmeir rediger

Øst for Tusaun / Thusis og Tumliastga / Domleschg i Sutselva er det ei fjellkløft med en fjellformasjon som kalles "igl Meir" ( igl Moir i landsbyene Vaz og Lantsch ). Surmeir er altså landskapet "sur igl Meir", det vil si "ovenfor" fjellformasjonen "Meir". Surmeir / Surmir brukes på retoromansk, mens tyskspråklige gjerne foretrekker betegnelsen Mittelbünden. Videre foretrekker den retoromanske befolkninga å kalle dette området Surmeir / Surmir heller enn Grischun central.

Navnene Sursés og Sutsés rediger

Navnet Sursés kommer fra det latinske Suprasaxo, supra = over, saxa = stein. Navnet betyr altså "ovenfor steinen", slik som det tyske "Oberhalbstein" antyder. Steinen, eller fjellformasjonen, er ved dalens inngang mellom Casti / Tiefencastel og Cunter / Conters. Sutsés er da området "nedenfor steinen", altså Val d´Alvra og Planoiras.

Surmiran på internett rediger

Hvis man følger RTR sine sendinger på radio og TV via internett, kan det være lærerikt og nyttig å vite på forhånd at følgende ansatte snakker surmiran :

Surmiran
Sergio Guetg
Tona Poltera
Federico Belotti
Benedetto Vigne
Rafael Müller
Maurus Dosch
Rita Uffer
Andrin Willi
Pia Plaz
Olivia Spinatsch
Patric Collet

Melodi på surmiran rediger

  • Melodien "dus pass cun me[død lenke]" med tekst på surmiran. Solisten Olivia Spinatsch kommer fra Suagnign / Savognin i Sursés / Oberhalbstein.

Eksterne lenker rediger