Superspreder er en smittebærer som har høyere sannsynlighet for å overføre en bestemt smittsom sykdom til andre individer enn gjennomsnittet i befolkningen[1]. Fenomenet er spesielt relevant i forbindelse med håndtering av epidemier.[2]

Kjennetegn rediger

Fravær av symptomer (asymptomatisk tilstand) og deltagelse i superspredningshendelser synes å være viktige årsaker til at noen blir superspredere[3]. Individuelle forskjeller i smittsomhet ut over dette varierer fra sykdom til sykdom. For eksempel har hosting, nysing og snakking stor betydning for overføring av sykdommer som spres gjennom dråpesmitte, mens fysisk nærhet og mangelfull håndhygiene er faktorer som øker spredning gjennom kontaktsmitte.[4]

Historikk rediger

Begrepet ble tatt i bruk i vitenskapelig litteratur mellom 1970 og 1980[5][6], men fenomenet har vært kjent lenge. En av de mest kjente "supersprederne" var Mary Mallon som var kilde til flere utbrudd av tyfus i USA på begynnelsen av 1900-tallet.[7] Hennes historie er også et tidlig eksempel på systematisk smittesporing.

Referanser rediger

  1. ^ Stein, Richard A. (8. august 2011). «Super-spreaders in infectious diseases». International Journal of Infectious Diseases. 8. 15: e510–e513. ISSN 1201-9712. PMID 21737332. doi:10.1016/j.ijid.2010.06.020. Besøkt 21. september 2020. 
  2. ^ «Smittetallet etter julebord øker». NRK. 5. desember 2021. 
  3. ^ Lloyd-Smith, J. O.; Schreiber, S. J.; Kopp, P. E.; Getz, W. M. (november 2005). «Superspreading and the effect of individual variation on disease emergence». Nature. 7066 (engelsk). 438: 355–359. ISSN 0028-0836. PMID 16292310. doi:10.1038/nature04153. Besøkt 21. september 2020. 
  4. ^ Isolering som tiltak mot luftbåren smitte. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 2006. ISBN 82-8121-081-8. 
  5. ^ Elveback, Lila R.; Fox, John P.; Ackerman, Eugene; Langworthy, Alice; Boyd, Mary; Gatewood, Lael (1. februar 1976). «AN INFLUMZA SIMULATION MODEL FOR IMMUNIZATION STUDIES». American Journal of Epidemiology. 2 (engelsk). 103: 152–165. ISSN 0002-9262. doi:10.1093/oxfordjournals.aje.a112213. Besøkt 21. september 2020. 
  6. ^ Kemper, John T. (1. februar 1980). «On the identification of superspreaders for infectious disease». Mathematical Biosciences. 1 (engelsk). 48: 111–127. ISSN 0025-5564. doi:10.1016/0025-5564(80)90018-8. Besøkt 21. september 2020. 
  7. ^ Marineli, Filio; Tsoucalas, Gregory; Karamanou, Marianna; Androutsos, George (2013). «Mary Mallon (1869-1938) and the history of typhoid fever». Annals of Gastroenterology : Quarterly Publication of the Hellenic Society of Gastroenterology. 2. 26: 132–134. ISSN 1108-7471. PMC 3959940 . PMID 24714738. Besøkt 21. september 2020.