Wikipedia

Sunion

odde i Hellas

Sunion eller Kapp Sunion (gammelgresk: Ἄκρον Σούνιον, Άkron Soúnion; moderne gresk: Aκρωτήριο Σούνιο, Akrotírio Soúnio; latinisert: Sunium; venetiansk: Capo Colonne, «Kapp med søylene») er en odde eller et nes ved den sørligste enden av halvøya Attika, 8 km sør for byen Lavrio (antikkens Thorikos), og 70 km sørøst for Athen. Den er en del av kommunen Lavreotiki i prefekturområdet Øst-Attika.

Sunion
Sunion og ruinene av tempelet til Poseidon mot vest, og øya Patroklos synbar bak.
LandHellas’ flagg Hellas
Posisjonskart
Sunion ligger i Hellas
Sunion
Sunion
Sunion (Hellas)
Kart
Sunion
37°38′56″N 24°01′48″Ø
Sunion på Commons

I oldtiden ble forhøyningen der brukt til å speide etter skip på vei til Athen. Stedet er kjent for sitt Poseidon-tempel, ett av de store monumentene fra Athens gullalder, reist i tiden 444–40 f.Kr. Ruinen står på en høyde, 60 moh, omgitt av havet på tre sider.[1]

Historie rediger

 
Sounion Kouros, arkaisk statue av ung mann, ca. 600 f.Kr.

Den eldste skriftlige og litterære referansen til Sounion er i Homers Odysseen[2] der det fortelles at da flere greske hærførere seilte tilbake fra Troja, segnet rorgjengeren død om på sin post på kong Menelaos av Spartas skip, idet de rundet «hellige Sounion, athenernes nes».[3] Menelaos gikk i land på Sounion for å gi sin ledsager den fulle gravære, det vil kremasjon på et gravbål ved stranden.

Arkeologiske funn på stedet viser religiøs aktivitet alt på 700-tallet f.Kr. Den greske historikeren Herodot[4] nevner at på 500-tallet f.Kr. feiret athenerne hvert fjerde år en festival på Sounion[5] som innebar at Athens førende menn seilte til neset i en hellig båt.

Sjømannskoret i Sofokles' tragedie Ajax lengter hjem til Athen og Sounion, i Peter Østbyes oversettelse :

Å tenk om jeg en gang fikk komme tilbake
til hjemmet, til Sounions skogkledde fjell,
hvor, skyllet om foten av brenningens bølger,
det sender i havet sin ytterste skrent.

Aristofanes nevner Poseidon-tempelet i sin satire Fuglene, og Euripides omtaler det i satyrspillet Kyklopen.[6]

Deme rediger

Sounion var en deme (distrikt) for stammen (fyle) Leontis selv før stedet ble befestet i peloponneserkrigen. På Kleisthenes’ tid sendte de fire menn til boule, de fem hundres råd. På 200-tallet f.Kr. sendte de seks menn til rådet, som da hadde seks hundre deltakere. På 100-tallet f.Kr. ble Sounion fortsatt regnet som en deme, men nå betraktet som en del av det da nyopprettede attalidefyle, opprettet til ære for kong Attalos I av Pergamon.[7]

Denne deme var lokalisert mellom Amfitrope i vest og Thorikos i nord, et område som omfattet deler av Lavrions sølvgruver. Ifølge Traill (1986) var sentrum for bosetningen beliggende et sted nord for Sounion, mellom de moderne bosetningene Ano Sounio og Kato Sounio.[8]

Sounion ble befestet i peloponneskrigens nittende år (413 f.Kr.) for å beskytte kornskipene på vei til Athen,[9] og ble fra den tid av vurdert som en av Attikas fremste befestninger.[10] Beliggenheten like ved Lavrions sølvgruver[11] bidro antagelig til dets velstand, som etter hvert ble et ordtak;[12] men på Ciceros tid var det forfalt.[13] Forsvarsmurene kan fortsatt spores, unntatt der bratt berg utgjør naturens eget forsvar. Murene ble befestet med kvadratiske tårn, hovedsakelig av murstein, og dannet et indre rom med omkrets litt under 800 meter. Sounion var særskilt hellig for Athene, men Aristofanes forteller at også Poseidon ble æret her,[14] slik det fremgår av hans tempel.

Poseidons tempel rediger

 
Poseidons tempel på Sounion-neset, bygget ca 440 f.Kr.

Dette er ikke det første tempelet på stedet, og det er heller ikke enestående i området. Athenes tempel ligger like ved. Det første Poseidon-tempelet her stammer fra arkaisk tid, og var som de fleste templer fra den tiden bygd av tufa, en myk og porøs kalkstein. Det ble ødelagt av persiske soldater i 480 f.Kr. under den andre invasjonen av Hellas, ledet av Xerxes I. Bruddstykker av søyler og trappetrinn fra dette første tempelet i tufa finnes under det nåværende ruinen.[15]

Det nye tempelet ble bygget i tiden 444–40 f.Kr. under Perikles som også bygget Parthenon på Athens Akropolis etter persernes ødeleggelser.[16] Etter at grekerne beseiret Xerxes i sjøslaget ved Salamis i 480 f.Kr., plasserte athenerne en hel erobret, fiendtlig trirem (krigsskip med tre rader med årer) ved Sounion som et trofé viet Poseidon.[17]

I 1906 ble det oppdaget en arkaisk statue av en ung mann, en kouros, i en grop sammen med andre bruddstykker av statuer. Antagelig var den én av rekke votivstatuer viet til Poseidon og antagelig plassert foran gudens helligdom. Tempelets utforming er typisk med en frontal portiko som teller seks søyler.[18] Kun noen få søyler står igjen i dag, men da tempelet var intakt, fremstod det svært likt det samtidige og velbevarte Hefaistos-tempelet på Akropolis, og er derfor antagelig tegnet av samme arkitekt.

Som alle greske templer var Poseidons tempel rektangulært med et fundament på 21,12 ganger 13,47 meter og en dorisk søylerad på alle fire sider. Det totale antallet søyler var 36, hvorav 15 fortsatt står oppreist. De er utført i lokal hvit marmor. De var 6,12 meter høye og med diameter på 1 meter ved fundamentet og 79 cm ved toppen.[18] Ved tempelets sentrum var hallen for religiøs dyrkelse (naos), et vinduløst rektangulært rom, tilsvarende den intakte hallen i Hefaistos-tempelet. Her ville man funnet en bronsestatue av Poseidon ragende opp til taket ved veggen motsatt inngangen.[19]

Tempelet til Athene rediger

 
Ruinene av Athenes tempel, sett mot vest.

Tempelet til ære for Athene Sounias (Ναός της Αθηνάς Σουνιάδος) ble bygget på en lav høyde rundt 300 meter nordøst for Poseidons tempel. Det ble reist i 470 f.Kr. og erstattet da en eldre bygning fra 500-tallet f.Kr. Dets arkitektur var uvanlig, for så vidt som det fikk en søylerad langs de sørlige og østlige, men ikke langs den vestlige eller nordlige sidene, som beskrevet av Vitruvius i De Architectura.[20][21] Det ble bygget tilstøtende til en peribolos, et hellig område omgitt av en mur,[22] identifisert som gravhaugen og helligdommen til Frontis, kong Menelaos' rorgjenger, hvis gravferd er omtalt i Odysseen.

Et mindre dorisk tempel lokalisert like ved, antas å ha vært viet til enten helten Frontis eller til Artemis.[23] I en dyp grop sørvest for temenos skrotet man det som var blitt ødelagt under den persiske invasjonen. Athenes tempel ble revet en gang på 100-tallet e.Kr., og deler av søylene fraktet til Athen for å gjenbrukes i det sørøstlige tempelet på Athens agora.[24]

Festning rediger

 
Levninger av festningen, den såkalte Bastion Delta, sett fra nord.

I 413 f.Kr., under peloponneskrigen mot Sparta befestet Athen stedet med mur og tårn for å forhindre at det kom under spartansk herredømme. Dette ville ha truet kornskipene fra Euboea til Athen. Athens forsyningssituasjon var kritisk etter at byens forsyningslinjer over land ble truet ved Spartas befestning av Dekeleia i det nordlige Attika.[25] Festningen på Sounion ble senere erobret av slaver fra Lavrions gruver som hadde gjort opprør.[26]

Poseidon-tempelet lå i det sørøstlige hjørnet av festningen, med garnisonens kvarterer langs en elv ved den vestlige høydeskråningen. Festningen hadde også en liten marinebase med kaianlegg for to krigsskip i det nordvestlige hjørnet.[27] Festningen ble opprettholdt godt inn i den hellenistiske perioden.[28] Under den kremonideiske krigen (266–61 f.Kr.) ble festningen utbedret og utvidet.

Litterær omtale rediger

 
Byrons navn hogd inn søylebasen til Poseidons tempel.

Navnet Capo Colonne (forgresket til Καβοκολώνες, Kavokolones) er kjent fra 1600-tallet og tyder på at flere av Poseidon-tempelets søyler fortsatt sto oppreist da. Stedet omtales i reiseskildringer av den engelske presten George Wheler (1676), den franske legen og bidragsyteren til Diderots Encyclopédie Jean-Baptiste Le Roy (1754), den engelske oldtidsgranskeren Richard Chandler (1765), samt Edward Dodwell, irsk maler og skribent. Den skotske poeten William Falconer (1732-69) led skipbrudd i 1750 utenfor Cape Colonna, som Sounion på tiden var kjent som, en hendelse som utgjør den sentrale scenen i hans episke dikt The Shipwreck (1762).[29][30]

Lord Byrons navn er risset inn i basis, fundamentet, på en av Poseidon-tempelets søyler, muligens knyttet til hans første besøk i Hellas da han foretok sin dannelsereise på kontinentet, før han ble berømt. Byron tilbrakte flere måneder i Athen i 1810/11, inkludert to dokumenterte besøk til Sounion. Det er derimot ingen direkte bevis for at inskripsjonen ble gjort av Byron selv. Han nevner Sounion i sitt dikt Isles of Greece:

Place me on Sunium's marbled steep,
Where nothing, save the waves and I,
May hear our mutual murmurs sweep...[31]

Martin Heidegger besøkte Sounion på sin reise til Hellas i 1962, og beskrev besøket i sin filosofiske dagbok, utgitt på engelsk som Sojourns (2005).[32] Han refererte til «funklende-hvite ruiner av tempelet». I den sterke havbrisen, «disse få stående søyler var strenger på en usynlig lyre, sangen av hvor de langtseende deliske guder lot gi gjenklang over den kykladiske verden av øyer.»[33]

Moderne utvikling rediger

 
Solnedgang ved Sounion.
 
Stranden ved Sounion og Aegeon strandhotell, juli 2009.

Sounion Har vært et populært utfluktsmål fra Athen siden den første turismen tidlig på 1800-tallet, med utsikten fra tempelruinen mot solnedgangen over Egeerhavet.[34]

Kommunen Lavreotiki ble opprettet i 1890 under navnet Sounio, men omdøpt til Lavreotiki i 1891. Kapp Sounion selv ligger mellom landsbyene Kato Sounio og Legena. Sounions nasjonalpark (Εθνικός Δρυμός τού Σουνίου) ble etablert i 1974 med et kjerneområde på 750 hektar.

Sounion utgjør den sørøstlige enden av Athens riviera, og er om sommeren et attraktivt utfluktsmål for athenere. Det ble bygd en rekke sommerhus langs bukten nordvest for Sounion på 1960- og 1970-tallet. Femstjernershotellet Grecotel Cape Sounio ble bygget i 1973.[35]

Prosjekteringen av Sounion som arkeologisk sted (2011–13) ble finansiert av Det greske ministeriet for kultur og idrett i samarbeid med EU (ERDF: Det europeiske regionale utviklingsfond).[21]

Referanser rediger

  1. ^ Tataki, A.B. (1985): Sounion: The Temple of Poseidon, Ekdotike Athenon
  2. ^ Homer: Odysseen, III. 278–285
  3. ^ ἀλλ᾽ ὅτε Σούνιον ἱρὸν ἀφικόμεθ᾽, ἄκρον Ἀθηνέων. I engelsk oversettelse (III. 278): «But when we approached holy Sounion, headland of the Athenians»
  4. ^ Herodot, Historier, VI.87
  5. ^ Antikkens festival ved Sounion
  6. ^ Litterær omtale
  7. ^ Epigraphic sources, Epigraphy.packhum.org
  8. ^ Traill, John S. (1986): Demos and trittys. Epigraphical and topographical studies in the organization of Attica. Athenians Victoria College, Toronto, s. 131.
  9. ^ Thukydides: Peloponneserkrigen, 8.4.
  10. ^ Demosthenes, pro Cor. s. 238; Periplus til Pseudo-Skylaks, s. 21; Titus Livius: Ab urbe condita (Fra byens grunnleggelse), 31.25.
  11. ^ Lavrions sølvgruver
  12. ^ Anaxand. ap. Athen 6.263c
  13. ^ Cicero, ad. Att. 13.10
  14. ^ Aristophanes, Kn. 557, Aves, 869.
  15. ^ Temple of Poseidon in Sounion
  16. ^ «Sounion Kouros», University of Cambridge Faculty of Classics
  17. ^ Herodot, Historier, VIII.121.
  18. ^ a b «Sounion, Temple of Poseidon (Building)», Perseus Digital Library
  19. ^ Burkert, Walter (1087): Greek Religion, Harvard University Press
  20. ^ «Sounion, Temple of Athena (Building)», Perseus Digital Library
  21. ^ a b «The Archaeological Site of Sounion» Arkivert 18. november 2018 hos Wayback Machine., Odysseus
  22. ^ peribolos wall, Perseus Encyclopedia
  23. ^ Abramson, Herbert (1979): «A Hero Shrine for Phrontis at Sounion?», California Studies in Classical Antiquity 12, s. 1-19.
  24. ^ Mee, Christopher; Spawfort, Antony (2001): Greece: An Oxford Archaeological Guide, s. 100.
  25. ^ Thukydides: Peloponneserkrigen, VII.28 og VIII.4.
  26. ^ Chisholm, Hugh, red. (1911): «Sunium», Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
  27. ^ Blackman, David; Rankov, Boris m.fl. (2013): Shipsheds of the Ancient Mediterranean, New York: Cambridge University Press, s. 531. Omtale ved Elizabeth S. Greene
  28. ^ Munn, Mark H. (1993): The Defense of Attica, s. 10.
  29. ^ «William Falconer and the meaning of shipwreck», Victorian web
  30. ^ Gilfillan, George (1854): The Poetical Works of Beattie, Blair and Falconer, s. 165
  31. ^ Byron: Don Juan, Canto the Third «The Isles of Greece». Romantic Circles, The Byron Chronology, nettsted: RC-UMD.
  32. ^ Sojourns: The Journey to Greece, Sony Press. Bibliografisk informasjon
  33. ^ Heidegger, Martin (2005): Sojourns: The Journey to Greece, oversatt av J.P. Manoussakis, State University of New York, s. 43 ff.
  34. ^ Dodwell, Edward (1819)A Classical and Topographical Tour Through Greece: During the Years 1801, 1805, and 1806, s. 539
  35. ^ Cape Sounio, Grecotel Exclusive Resort

Eksterne lenker rediger

(en) Sounion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sunion&oldid=23706425»