Styrkebeskyttelse (engelsk: force protection) er et uttrykk som viser til tiltak og midler som nyttes av en militær avdeling for å redusere sårbarheten til eget personell, infrastruktur, materiell, operasjoner og aktiviteter for å sikre egen handlefrihet og operativ effektivitet.[1][2]

En amerikansk marinesoldat utfører styrkebeskyttelse under et havnebesøk i Hellas

Det brukes som en doktrine av NATO-land.[3]

Opprinnelse rediger

Konseptet med styrkebeskyttelse ble opprinnelig opprettet etter et selvmordsangrep under den libanesiske borgerkrigen der over 300 franske og amerikanske soldater ble drept.[4]

Versjoner av styrkebeskyttelse rediger

  • Forebyggende sikkerhet (fysisk sikring av installasjoner, personellsikkerhet, trafikksikkerhet, helsemessige preventive tiltak etc)
  • Aktive tiltak (luftvern, counter-IED, vakt og sikring)
  • Passive tiltak (CBRN-vern, spredning, kamuflasje, villedning, befestninger).
  • Skadereparasjon/skadebehandling (gjenopprettelse av kritiske tjenester, brann og redning, medisinsk evakuering).

Norske styrkebeskyttelsesavdelinger rediger

Baseforsvarsskvadronen i 132 LuftvingØrland flystasjon, med to baseforsvarsstridsgrupper, utdanner soldater innen styrkebeskyttelse.[5][6]

Fra 1. januar 2020 overtok Luftforsvaret baseforsvaret på Evenes flystasjon fra Sjøforsvaret, som hadde vaktholdet tidligere.[7]

Eksempler på styrkebeskyttelse i Forsvaret rediger

  • Beskyttelse av marinefartøy ved ankomst og kailigge, fra sjø[8]- og landside[9][10][11].
  • I Heimevernet brukes begrepet ofte om den vakt og sikring av materiell, infrastruktur, personell som HV avdelinger gjør i forbindelse med allierte besøk, treninger, øvinger eller operasjoner.[2]
  • Beskyttelse av militære fly og helikoptre, i inn- og utland.[12][13][14]
  • Beskyttelse ved mottak av alliert materiell og/eller personell.[15][16]
  • Beskyttelse av militære baser og personell[17] i inn- og utland.[18]

Referanser rediger

  1. ^ «Force protection». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019. 
  2. ^ a b Heimevernet (2018). «Heimevernet og vertslandsstøttekonseptet» (PDF). Besøkt 14. april 2024. 
  3. ^ «Allied Joint Doctrine for Force Protection» (PDF). Ministry of Defence. 
  4. ^ Michael P. Mahaney. «Striking a Balance: Force Protection and Military Presence, Beirut, October 1983» (PDF). School of Advanced Military Studies United States Army Command and General Staff College. Besøkt 14. april 2024. 
  5. ^ «Stor blålysøvelse: - Kan ikke si nøyaktig hvor vi øver». www.fosna-folket.no. 26. november 2018. 
  6. ^ «Ørland». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 11. mai 2019. Besøkt 23. september 2019. 
  7. ^ «Fra 2 til 500 ansatte på Evenes flystasjon». Nytt fra Narvikregionen. Arkivert fra originalen 22. september 2020. Besøkt 16. september 2019. 
  8. ^ «Fartøysoperatør i Kystjegerkommandoen». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 5. september 2019. Besøkt 2. april 2021. 
  9. ^ «Fra tannpuss til våpenpuss». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019. 
  10. ^ «Beskyttet allierte marinefartøy i Bodø: - Dette er syretesten på om vi gjør ting riktig». www.an.no. 11. mai 2018. 
  11. ^ «Hæren - MBéne står klare. På kun 48 timer stilte 2. bataljon klare til å løse oppdraget de var blitt gitt; "Sikre den amerikanske fregatten USS Carr" | Facebook». www.facebook.com. Besøkt 14. april 2024. 
  12. ^ «Dei sikrar Noregs fly i Mali». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019. 
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 30. september 2019. 
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2020. Besøkt 13. mars 2020. 
  15. ^ «Holder vakt over enorme verdier». www.namdalsavisa.no. 12. august 2014. Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019. 
  16. ^ «Vokter ankomst i vest». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019. 
  17. ^ «Forsvarets forum 1-2016». forsvaretsforum.mpublish.no. Besøkt 14. april 2024. 
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. november 2019. Besøkt 13. november 2019. 

Eksterne lenker rediger