Bilens styring overfører sjåførens bevegelser til styrehjulene. Nesten alle biler i dag styres på forhjulene. Lastebiler med fire aksler styres som regel . Tidlige biler ble styrt med styrepinne, men i dag er ratt enerådende. Flere bilprodusenter, blant annet Saab, har i senere år eksperimentert med joystick, men dette har ikke kommet i produksjon. Joystick er i bruk som spesialtilpassing i biler for sjåfører med bevegelseshemming.

Deler av styringsmekanismen, her i et oppsett med dobbel triangelarmsfjæring.

I tillegg til å endre kjøretøyets retning har styringen også flere oppgaver. Den ene er å ivareta førerens komfort, ved å ikke overføre alle ujevnheter i veibanen «opp i hendene», men allikevel formidle hva som skjer på underlaget. Styringen skal også være forutsigbar, og tilpasset bilens bruksområde. For å ivareta sikkerheten til «folk flest» så er de fleste gatebiler i dag satt opp til å understyre, det vil si at bilen har en naturlig tendens til å gjøre en sving med større radius enn hva forhjulenes vinkel skulle tilsi.

Fra rattet går det en rattaksel ned til en styresnekke eller tannstagstyring. Rattstammen på moderne biler er som regel laget for å vippe oppover ved frontkollisjon for å unngå å spidde føreren. Fra 1. januar 1971 ble også deformerbare rattstammer påbudt som sikkerhetstiltak i Norge. Moderne biler har også som regel regulerbar rattstilling. Rattstammen går gjennom flere ledd.

Servostyring hjelper føreren ved å minske kraften som behøves på forhjulene. Som regel er mekanismen hydraulisk, men i senere år har flere biler fått elektrisk servostyring. Eksempler er Toyota Yaris og Volkswagen Golf.

Noen standarddimensjoner i styregeometrien er camber, caster, spissing, Ackermannvinkel og bump-/roll-steer.

Firehjulsstyring rediger

Biler som har brukt firehjulsstyring (på fire hjul totalt på bilen) inkluderer GMC Sierra (2002), Honda Prelude (1988), Mazda 626 (1988), Mitsubishi GTO og Nissan Skyline GT-R.

Se også rediger

Kilder rediger