Styltefluer (Dolichopodidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). Styltefluer har lange bein, herav kommer navnet. De er fra 1,5 mm. til ca.8 mm. Det er 212 arter i Norge. I verden er det ca. 6 500 arter, fordelt på 200 slekter.

Styltefluer
Stylteflue, en hunn
Nomenklatur
Dolichopodidae
Populærnavn
styltefluer[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
GruppeLavere fluer
Økologi
Antall arter: 212 arter i Norge
ca. 6 500 i verden
Habitat: På land. Særlig langs elver, innsjøer. I skog og på fuktige gressenger.
Utbredelse: Alle verdensdeler
Inndelt i

Utseende rediger

Kroppen (thorax) er ofte mer eller mindre metallisk grønn eller bronsefarget. Noen er mørke uten metallglans. Kroppen har flere stive børster (seta), og noen arter er delvis hårkledde. Hannene (ikke alle) har, på bakkroppen, et stort, ned og framoverbøyd kjønnsapparat (hypopygium), som er lett synlig.

Beina er lange. Mange arter har gule bein, men gjerne med mørkere parti. Noen har mange børster og/eller grupper med hår på beina.

Vingene er som regel uten flekker (hyaline), men kan være noe røykfarget. Åremønsteret er redusert, og lett gjenkjennelig for hele familien. Det er bare en lett synlig tverribbe omtrent midt på vingen.

Hodet er ganske lite og rundt, de fleste er flate i bakhodet, slik at hodet har mer form som en halv kule. Munnen er en bløt snabel som ligger i en fordypning i hodets underside, denne bløte, litt tykke snabelaktige munnen, omslutter byttet, som knuses og suges opp. Siden av hodet, fra kinnet og langt opp, nesten til toppen av hodet, dekkes av store fasettøyne, som gjerne er rødbrune. Oppe på hodet, mellom fasettøynene, er en forhøyning (ocellar tubercle) med tre punktøyne (ocelli), i en trekant. Mellom de store øynene er en «smal» pannestripe (frons) og et ansikt (face) som kan være sølvskinnende, gulbrunt eller mørkbrunt. Antennene hos mange arter har to ganske korte ledd (scapus og pedicullus) først, deretter flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum), hos styltefluene er disse leddene særpregete for gruppen. Det første av disse er mer eller mindre rundt med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (artista) festet litt foran, på toppen. Mens enkelte andre styltefluer har annerledes antenner.

Hannene har ofte et stort paringsorgan
Mange arter er metallisk grønne. Denne tilhører muligens slekten Condylostylus
Flere arter er rik på farger og kontraster

Levevis rediger

Styltefluer finnes langs innsjøer, elver, fuktige områder i skog og på gressenger. De holder seg på det samme området, blir de skremt opp flyr de ikke langt. Ofte sitter de litt høyt i vegetasjonen, tar en liten runde, gjerne over vannflaten, for å lande på omtrent det samme sted de startet fra.

De alle fleste styltefluer er rovdyr i larvestadiet og som voksne. De voksne spiser mindre dyr som de fanger.

'Eggene legges i fuktig jord, tang, under bark eller i mudder. Noen arter legger egg i vann.

Larvene til mange av artene suger ut kroppsvæske av andre dyr. Enkelte små arter har egglegging eller larvestadiet råttent organisk materiale (saprophage).

Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.

Både nyttedyr og skadedyr rediger

De aller fleste styltefluer er troskyldige, og har ikke noen betydning som skade- eller nyttedyr.

  • Artene i den store slekten Medetera, med 36 norske arter, er nyttedyr. De lever i trær, under barken, hovedsakelig som rovdyrbarkebiller (Coleoptera).
  • Artene i slekten Thrypticus, med 4 norske arter, er plantespisere (phytophagus) og larvene lever i stammen på ulike slag korn, og regnes derfor som skadedyr.

Systematisk inndeling / antall norske arter rediger

Styltefluer tilhører overfamilien Empidoidea. De andre familiene i denne gruppen er Dansefluer (Empididae), dvergdansefluer Atelestidae , Microphoridae og buskdansefluer Hybotidae.

Det er bare 211 norske arter styltefluer. Terje Jonassen arbeider med denne gruppen (Styltefluene) og i en upublisert sjekkliste, listes 211 norske arter opp, her er bare slektene tatt med, med antall norske arter for hver slekt. Systematikken følger Terje Jonassens upubliserte sjekkliste.

  • Orden tovinger (Diptera)
    • Underorden lavere fluer (Orthorrhapha)
      • Gruppe Heterodactyla
        • Overfamilien Empidoidea
          • Familien styltefluer (Dolichopodidae)
            • Underfamilien Sciapodinae
              • Slekten Sciapus – 5 norske arter.
            • Underfamilien Xanthochlorinae
              • Slekten Xanthochlorus – 2 norske arter.
            • Underfamilien Rhaphiinae
              • Slekten Rhaphium – 24 norske arter.
            • Underfamilien Peloropeodinae
              • Slekten Chrysotimus – 2 norske arter.
            • Underfamilien Enliniinae
              • Slekten Achalcus – 4 norske arter.
            • Underfamilien Hydrophorinae
              • Stammen Aphrosylini
                • Slekten Aphrosylus – 2 norske arter.
                • Slekten Thinophilus – 1 norsk arter.
                • Slekten Peodes – 1 norsk arter.
              • Stammen Hydrophorini
                • Slekten Liancalus – 1 norsk arter.
                • Slekten Hydrophorus – 12 norske arter.
                • Slekten Scellus – 1 norsk arter.
            • Underfamilien Neurigoninae
              • Slekten Neurigona – 5 norske arter.
            • Underfamilien Systeninae
              • Slekten Systenus – 4 norske arter.
            • Underfamilien Sympycninae
              • Stammen Sympycnini
                • Slekten Sympycnus – 4 norske arter.
              • Stammen Campsicnemini
                • Slekten Syntormon – 6 norske arter.
                • Slekten Lamprochomus – 1 norsk arter.
                • Slekten Campsicnemus – 8 norske arter.
                • Slekten Telmaturgus – 1 norske arter.
                • Slekten Teuchophorus – 2 norske arter.
            • Underfamilien Diaphorinae
              • Stammen Argyrini
                • Slekten Argyra – 11 norske arter.
              • Stammen Diaphorini
                • Slekten Diaphorus – 2 norske arter.
                • Slekten Chrysotus – 8 norske arter.
            • Underfamilien Dolichopodinae
              • Stammen Tachytrechini
                • Slekten Tachytrechus – 2 norske arter.
              • Stammen Dolichopodini
                • Slekten Hercostomus – 12 norske arter.
                • Slekten Hypophyllus – 1 norsk arter.
                • Slekten Dolichopus – 53 norske arter.
            • Underfamilien Medeterinae
              • Stammen Medeterini
                • Slekten Medetera – 36 norske arter.
              • Stammen Thrypticini
                • Slekten Thrypticus – 4 norske arter.
            • Underfamilien Microphorinae - inntil nylig regnet som en familie for seg

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 31. mars 2021. Besøkt 31. mars 2021. 

Eksterne lenker rediger