Stroop-effekt

Grønn Rød Blå
Fiolett Blå Fiolett

---

Blå Fiolett Rød
Grønn Fiolett Grønn

---

Stroop-effekten: det er enklere og raskere å nevne blekkfargen på det første ordsettet enn det andre.

Stroop-effekten og Jaensch-effekten kan forstås som interferensen som følger av at den semantiske betydningen av et ord må undertrykkes til fordel for persepsjonen av ordets blekkfarge. John Ridley Stroop publiserte i 1935 artikkelen «Studies of interference in serial verbal reactions» som omhandler oppmerksomhet og interferens. Studien har siden hatt stor innflytelse innenfor kognitiv psykologi, og siden Stroops klassiske studie i 1935 har det (til 1991) blitt publisert over 400 artikler om emnet. MacLeod foreslår at årsakene til fenomenets enorme interesse kan være grunnet i at de kognitive oppgavene gir oss innsikt i grunnleggende prosesser ved oppmerksomhet, eller at robustheten ved fenomenet gjør det vanskelig å forstå og tolke. Stroop var engasjert i studier av fargebenevning versus lesing av fargeord, og kom med dette frem til idéen om en sammensatt stimulus, hvor forholdet mellom ord og farge var inkronguent. Eksempelvis kunne fargenavnet være «rød», mens blekkfargen var blå. Stroop fant blant annet at reaksjonstiden for betingelsen hvor forholdet mellom dimensjonene var inkongruent var 74, 3 prosent lengre sammenlignet med betingelsen hvor forholdet var kongruent.

En forklaring på hvorfor Stroop-oppgaven kan være vanskelig er at prosesseringen av den ene dimensjonen krever mye mer oppmerksomhet enn prosesseringen av den andre dimensjonen. Det å benevne blekkfargen krever flere ressurser enn det å lese det irrelevante ordet. Videre anses det å lese ordet som en obligatorisk aktivitet, mens det å benevne fargen ikke regnes som det. Denne ubalansen kommer antageligvis fra at vi vanligvis leser ordene vi persiperer, heller enn å benevne fargen på blekket. Stroop hevdet i tråd med denne forklaringen at økningen i reaksjonstid illustrerer den habituelle responsen som en interferenseffekt som forekommer ved lesing av et ord. En alternativ forklaring kan være at en respons utløses når de mentale stiene for å produsere responsen er tilstrekkelig aktivert.

Stroop-oppgavene har vært svært mye brukt ved forskning på selektiv oppmerksomhet. Det finnes imidlertid en rekke variasjoner av Stroop-effekten. En av de mest brukte er den emosjonelle Stroop-testen, hvor fargenavnene erstattes med emosjonelt ladede eller nøytrale ord. Deltakerne bes om å benevne blekkfargen. Forskere har funnet at det er større forsinkelse i deltakernes responser ved emosjonelle ord sammenlignet med nøytrale ord. Disse funnene antyder at automatisk lesing av emosjonelle ord skaper mer interferens enn lesing av nøytrale ord.