Strix (mytologi)
Strix, i flertall strigae (latin), striges (gresk) eller strixes (engelsk), er i romersk mytologi et flygende, hvinende, kjøttetende og bloddrikkende nattvesen som røver eller forgriper seg på barn. Ofte ble strixer forklart som kvinner omskapt til onde demoner i form av ugler eller ravner, på jakt etter amorøse eventyr eller spedbarn å spise.
Strix er det gamle latinske og greske ordet for «ugle». Strix brukes i dag som vitenskapelig betegnelse på en slekt av store tre-ugler.
Liknende vesener rediger
Fugleskikkelsen strix har likheter med og forbindelser til flere vesener i oldtidas forestillingsverden. Det gjelder blant annet grekernes erotisk utfordrende og tidvis kannibalistiske gudinne Lamia og deres Gello, en demon eller gjenganger etter døde, unge kvinner som kunne forsårsake aborter, spedbarndød og barnløshet. Strixer kan også knyttes til kvinnelige skikkelser som lilim, de mange demondøtrene til Lilith, Adams første kone, i mesopotamisk og jødisk mytologi, som igjen er i slekt med de kvinnelige nattdemonene succubi, en antikk variant av marer som piner menn i søvne med nattlige samleier.
Forestillingene om striges har sammen med andre folkelige fortellinger vært forbilde for og gitt inspirasjon til flygende natthekser i seinere folketro. Troen på uhyggelige, kannibalistiske hekser kommer også til uttrykk i den germanske lovsamlinga «Saliske lov» (Lex Salica) fra 500-tallet og i folks forestillinger om striga (også skrevet stria, tilsvarer heksevampyren strigoi i rumensk folklore) som kunne fortære en mann innenfra og fly gjennom natta. Slike forestillinger ser ut til å ha vært vanlig blant en rekke germanske folkeslag tidlig i middelalderen.
Valravnen, kjent fra to danske middelalderbalalder, har også visse likheter med strixene; det var en forhekset mann i ravneskikkelse som bare kunne slippe fri ved å drikke blod fra et spedbarn.