Stratocumulus

Stratocumulus eller bukleskyer er en gruppe skyer som hører med blant de lave skyene og er blant de mest vanlige over hele verden. De dannes i høyder mellom 600 og 2000 meter. Skyene er hvitaktige eller gråblå og oppstår i lag eller flak av skydotter eller valker. De er ofte flate på undersiden, men kan ha en mer ujevn overflate, og strekke seg ut over flere hundre kvadratkilometer. Skyene består i hovedsak av vann, men kan ved lave temperaturer inneholde iskrystaller og kornsnø.

Stratocumulusskyer

Skyene oppstår på to måter. Den ene går ut på at en værfront eller landmasse hever en stor, fuktig luftmasse til høyder der luften kondenserer til et stratusskydekke. Svak ustabilitet i skyen fører så til skyens cumuliform. Dette kan foregå gjennom hele døgnet. Den andre metoden går ut på at varm luft stiger opp fra bakken som en svak konveksjon over et stort område. Tørrere og mer stabile luftlag over skyen kan hindre skyen i å utvikle seg videre, men hvis forholdene ligger til rette for det kan skyene utvikle seg videre til cumulus humilis, og noen av disse kan igjen utvikle seg videre til tordenskyer, cumulonimbus. Hvis stratocumulus ikke har utviklet seg videre innen tre-fire tiden om ettermiddagen, når bakketemperaturen er høyest, pleier skyene å løse seg opp slik at himmelen blir klar til kvelden.

Skyene danner lite nedbør, men blir de tykke nok kan de produsere lett regn eller yr (eventuelt lett snø hvis det er kaldt nok). Skyene blir ofte observert i forbindelse med at dårligere vær enten er i vente eller har passert. Skydottene er større enn de vi kan se i altocumulusskyer, og mange tar ofte feil mellom disse to. En enkel test kan avgjøre hvilken skytype man observerer. Hvis du peker mot skyen med strak arm og skydottene er på størrelse med tommelen din er det altocumulus, og hvis de er på størrelse med hele hånden din så er det snakk om stratocumulus.

• 
  Stratocumulus