Straszny dwór («Den hjemsøkte herregård») er en polsk opera i fire akter komponert av Stanisław Moniuszko, med libretto av Jan Chęciński.

Murzynowski-herregården i Kalinowo – prototypen til operaens tittel

Operaen ble uroppført den 28. september 1853 i Teatr Wielki i Warszawa, til stor suksess blant publikum og kritikere, og er i dag en av de mest populære polske operaer. Straszny dwór er Moniuszkos mest modne verk, og et eksempel på 1800-tallets polske operavirksomhet.

Den er en typisk gammelpolsk musikkomedie, med egen karakter, sentiment, poesi og humor. Dens hovedvalører er partiturens melodiske harmoni, den farverike ornamenteringen og Moniuszkos individuelle dramaturgistil. Dens uroppførelse oppfattet som en patriotisk ytring etter januaroppstandens fall i det delte Polen, til tross for sin klart humoristiske handling.

Rolleliste rediger

  • Miecznik (baryton)
  • Hanna og Jadwiga, hans døtre (sopran og mezzosopran)
  • Damazy, Hannas og Jadwigas beiler (tenor)
  • Zbigniew og Stefan, brødre og soldater (bass og tenor)
  • Maciej, brødrenes gamle tjener (baryton)
  • Skołuba, tidligere soldat og Mieczniks nøkkelholder (bass)
  • Cześnikowa, brødrenes tante (farbrorkone) (sopran)
  • Marta, brødrenes nøkkelholderske (sopran)
  • Grześ, gårdsgutt (tenor)
  • Stara niewiasta, en gammel kvinne (mezzosopran)

Handling rediger

Handlingen utspiller seg på andre halvdel av 1700-tallet. I andre, tredje og fjerde akt er handlingen satt til Mieczniks herregård, mens første akts første og andre scene er satt henholdsvis til en soldatleir og Zbigniews og Stefans herregård.

Første akt rediger

En gruppe soldater er kommet tilbake fra krigen og har slått leir ved et vertshus. Alle har det travelt med å komme seg hjem, og de to brødrene Zbigniew og Stefan sier farvel til sine kamerater. I herregården til de to brødrene er alt klargjort for deres ankomst, og de kommer omsider tilbake med sin trofaste tjener Maciej. Denne sorgløse stemningen blir imidlertid avbrutt når deres tante Cześnikowa kommer på besøk, med ønsket om å gifte dem raskest mulig bort – etter eget valg. Hun har lovet sin venninne, en mor til to voksne døtre, å gjøre Zbigniew og Stefan til hennes svigersønner. De to brødrene har imidlertid andre planer, og har ikke tenkt seg noe annet sted enn til Mieczniks herregård, hvor faren deres hadde deponert en viss sum penger. Cześnikowa blir urolig, vel vitende om at Miecznik har to voksne, vakre døtre. For å ta reiselysten fra de to brødrene, forteller hun dem at herregården er hjemsøkt. Dette gjør imidlertid ikke større inntrykk på de to, som beslutter å dra til gården.

Andre akt rediger

Nyttår nærmer seg, og Mieczniks herregård venter besøk av mange gjester som skal ankomme samme kveld. Mieczniks to døtre, omgitt av husets tjenestepiker, broderer, synger og underholder seg med voksspådommer – om hvem de skal gifte seg med til neste år. Når voksen endelig er smeltet, tømmes den ut i vann, og det viser seg at de to pikene skal få seg riddere og landeiere til menn. Alt dette skjer til stor bedrøvelse for Damazy, som drømmer om en av pikenes hånd og medgift. De to søstrene er stolte av spådommene, og Miecznik forteller at han ser sine fremtidige svigersønner. Snart kommer Cześnikowa til herregården, og for å forhindre et eventuelt ekteskap mellom Mieczniks døtre og sine svigersønner, fremstiller hun dem som noen pysete reddharer. Etter å ha fått vite dette beslutter de to søstrene å spille brødrene et puss.

Tredje akt rediger

Maciej og de to brødrene skal overnatte på herregården til Miecznik i hvert sitt rom. Nøkkelholderen Skołuba fører så Maciej inn i et stort, forlatt og dystert værelse. Sammensvergelsen er organisert av Damazy, som ønsker å gjøre narr av de angivelige reddharene og latterliggjøre dem i Miecznik-døtrenes øyne. Skołuba advarer derfor den allerede skremte tjeneren om vegguret som spiller av seg selv, og om de opphengte maleriene som går sine egne nattrunder… Når Skołuba går ut av rommet, begynner klokken virkelig å spille av seg selv, og maleriene av husets oldemødre synes å bli levende. Men det er bare Jadwiga og Hanna som har skjult seg bak portrettene. Den lamslåtte Maciej forsøker å flykte, men i døren møter han Stefan og Zbigniew, som ikke lar seg overbevise av Maciejs forklaringer. Zbigniew og Maciej forlater så rommet, og Stefan blir igjen alene. Han minnes sin barndom og sin avdøde mor, men av en eller annen grunn klarer verken han eller Stefan å sovne. Da de to møtes i mørket, er alt klart – de er begge forelsket – Zbigniew i Jadwiga og Stefan i Hanna. Da merkelige ting begynner å skje med vegguret og maleriene, løper de ut av rommet – ikke av frykt – men for å finne ut av hvem som står bak disse pussene. Etter at de har gått stikker Damazy så hodet bak fra uret. Altså har både han og Mieczniks to døtre uavhengig av hverandre besluttet å spille Stefan og Zbigniew et puss. Men Damazy blir grepet av Maciej, som er blitt igjen i rommet. Når de to brødrene kommer tilbake, prøver han å lure seg unna hele mystifikasjonen, og insinuerer samtidig at det hviler en forbannelse over gården – at den er blitt oppført for penger fra skamfulle handlinger. Disse ondsinnede ordene opprører de to unge ridderne, som så beslutter å forlate herregården.

Fjerde akt rediger

Stefan og Zbigniew sier farvel til Hanna og Jadwiga, uten å oppgi grunnen til sin plutselige avreise. Det er først Miecznik, takket være Maciej, som får sannhetene ut av de to. Miecznik kan imidlertid ikke bekrefte Damazys insinuasjoner, slik det kommer frem av Maciejs forklaring, og de to brødrene blir igjen, nå som gjestene allikevel har ankommet gården. Blant gjestene er også Damazy, som etter Mieczniks krav forklarer intrigene sine. Miecznik, vel vitende om brødrenes løfte om å forbli ugift, er slettes ikke overbevist over at de skulle være Damazys rivaler i kampen om sine døtrers hånd. Men idet Damazy prøver å fri til en av pikene, blir han stanset av Stefan og Zbigniew, som hver frir til sin utvalgte. Først nå forteller Miecznik historien bak ”den hjemsøkte herregård”. Det viser seg at hans oldefar hadde ni døtre, den ene vakrere enn den andre, som i riktig alder hver fant seg en mann. Dette gjorde at misunnelige mødre og tanter fra de omkringliggende gårdene kalte gården for ”hjemsøkt”. Etter å ha fullendt fortellingen velsigner han de to parene, og kavalerløftet er det nok ikke blitt noe ut av…