Stormingen av København

Stormingen av København den 11. februar 1659 var et slag under Karl X Gustavs andre danske krig, mens København var beleiret av svenske tropper.

Stormingen av København
Konflikt: Karl X Gustavs andre danske krig

Samtidig fremstilling av slaget
Dato11. februar 1659
StedKøbenhavn, Danmark
ResultatDansk seier
Stridende parter
Danmarks flagg Danmark
De forente Nederlandenes flagg De forente Nederlandene
Sveriges flagg Sverige
Kommandanter og ledere
Hans SchackKarl X Gustav
Otto Stenbock
Styrker
ca 10 000 soldaterca 10 000 soldater
Tap
30 døde og sårede1 000 døde og sårede

Svenskene hadde omringet København, og etter at københavnerne hadde stått imot omtrent et halvt år med blokade, bombardementer og angrep, forsøkte svenskene å innta byen ved et storstilt stormangrep.

Københavnerne var via spioner blitt advart om angrepet, og var forberedt med våpen og forsvarsplaner.

Det var oppstilt rundt 300 Det var oppstillet omkring 300 kanoner, mortérer og annet artilleri på vollene i København, og utover det var der fordelt og oppstilt våpen av enhver art alt fra musketter og luntebørser til morgenstjerner, ljåer, kokende vann og tjære. Håndverkerer, studenter og andre sivile borgere var oppdelt i ni kompanier som hver var tildelt en del av vollen. De profesjonelle soldatene var plassert ved utsidene og ved Kastellet og Slotsholmen.

Svenskene utførte først et avledningsangrep ved Christianshavn og Slotsholmen om kvelden den 9. februar. De ble slått tilbake, og i tilbaketoget etterlot svenskene en av sine stormbroer, og københavnerne fikk nå vite at de var 36 fot lang. Dermed visste man også at hvis råkene i isen var litt bredere enn det, så kunne ikke svenske stormbroene nå over.

De hadde hele tiden holdt vollgravene og strendene åpne slik at de ikke frøs til, og ved hjelp av 600 nederlandske matroser utvidet de nå de åpne rennene til 44 fot. Isen var tykk, og arbeidet pågikk i et voldsomt snøvær fra klokken fire om ettermiddagen til utpå kvelden den 10. februar,

Fra etterretninger visste man at den svenske hæren nå hadde dratt fra sin leir i Carlstad, ved Brønshøj, og hadde tatt oppstilling bak Valby Bakke. Og da svenskene satte inn angrepet rundt midnatt samme kveld, ble de møtt med hard motstand.

Hovedangrepet ble satt inn mot Christianshavn og Vestervold — den nåværende Stormgade har sitt navn herfra — men den opphogde isen og de mange våpnene oppe på vollen hadde enn effektiv virkning mot de tette gruppene med angripende soldater. Likevel kjempet de seg helt opp til vollen, og det kom til regulære nærkamper.

Da svenskene erfarte at angrepet ved Vesterport gikk tregt valgte man i stedet å angripe ved Østerport. Svenskene kom ganske tett på Nyboder og var i ferde med å forsere vollgravene da de ble overrasket av et kraftig bakholdsangrep, som også påførte dem vesentlige tap.

Ved fem-tiden om morgenen gav svenskene opp og trakk seg tilbake. De hadde lidd store tap. Foran vollene fant man 600 lik av soldater som hadde omkommet i direkte kamp, og i tillegg kom alle de som hadde omkommet i vannet og som ikke ble funnet igjen. I tillegg kom også et stort antall sårede.