Stordamsnegl

bløtdyrart
(Omdirigert fra «Stor damsnegl»)

Stordamsnegl (Lymnaea stagnalis) er et bløtdyr og tilhører familien damsnegler som er en del av underoden vannlungesnegler (Basommatophora). Stordamsnegl er den største norske arten blant damsneglene. Den lever i vegetasjonsrike ferskvann på østlandet.

Stordamsnegl
Stor damsnegl. Skallet er brunlig og avlangt. Antennene er særlig utpreget.
Nomenklatur
Lymnaea stagnalis
Linnaeus, 1758
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeBløtdyr
KlasseSnegler
OrdenLungesnegl
FamilieDamnsnegl
SlektLymnaea
Økologi
Habitat: limnisk, ferskvann
Utbredelse: ?

Utseende rediger

Skallhøyde er 45-60 millimeter og det har 7-7,5 vridninger. Skallet er høyrevridd. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Skallet er brunlig og avlangt.

Skallet har litt av samme form som hos blæresnegler, men kan skilles fra disse på vridningen i skallet. Blæresnegler har venstrevridd skall, mens damsnegler har høyrevridd skall. Stor damsnegl har flate og brede tentakler, hos blæresnegler er de tynne og runde.

Kroppen (foten) er mørk grå. Antennene er særlig utpreget.

Levevis rediger

Stordamsnegl lever i næringsrike tjern og dammer. Den finnes på grunt vann, ofte i eller like over vannkanten.

Stordamsnegl er tvekjønnet, for å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger