Stoplesteinan
Stoplesteinan (også kjent som Stoplesteinane) er en steinsetting i Eigersund kommune, Rogaland. Steinsettingen består av 16 reiste steiner, og diameteren er ca. 21 meter. Noen av steinblokkene er opp til 1,20 meter høye. Navnet kommer trolig fra ordet stopla, som kan bety oppstable eller opplegge. Stoplesteinan er anlagt i den nordvestre enden av St. Olafs vei, en cirka 15 kilometer lang geologisk formasjon mellom Egersund og Sokndal, hvor en gang av mykere bergarter går gjennom anortositt-feltet i Dalane. De myke bergartene har langs denne geologiske formasjonen forvitret raskere, og St. Olafs vei avtegner seg derfor som ei grønn stripe i vegetasjonen. På begynnelsen av 2000-tallet ble det også satt opp et informasjonsskilt 10–20 meter sydøst nedenfor steinsirkelen med støtte fra EUs regionale utviklingsfond, INTERREG IIC-programmet for Nordsjøen.
| Stoplesteinan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Stoplesteinan 58°26′23″N 6°00′52″Ø | |||
Opphav og teorier rediger
Det er ukjent hvordan og hvorfor steinsirkelen har blitt satt opp. Ifølge muntlig tradisjon er steinsirkelen et gammelt tingsted fra vikingtiden, og skulle da skrive seg fra perioden 800–1000 e.Kr. En annen teori, som arkeologer går ut fra, er at det dreier seg om et gravminne. Tilsvarende steinsettinger finnes flere andre steder i Norge og Nord-Europa. Noen av dem er utgravd, og man har funnet at de er graver fra slutten av bronsealderen og fram til slutten av eldre jernalder, altså mellom 500 f.Kr. og 600 e.Kr. Om dette også er tilfelle for Stoplesteinan, vet man ikke sikkert, men det er heller ikke utenkelig at et gravminne fra eldre del av jernalderen også kan ha blitt brukt som tingsted i vikingtiden. En utgraving på 1930-tallet fant at bakken i sirkelens midtdel er steinlagt. Under den samme utgravingen fant man også spor etter forbrent materiale. Snorre sier i «Heimskringla» at «Hin fyrsta öld er kölluð brunaöld; þá skyldi brenna alla dauða menn ok reisa eptir bautasteina.» (Den første tiden kaller de brenn-alderen; da skulle en brenne alle døde menn og reise bautasteiner etter dem.) Ser man det forbrente materialet og steinringen i sammenheng med Snorres tekst, forsterkes den siste teorien om gravsted.
Hvorfor Stoplesteinan er anlagt der de ligger, vet man ikke. Stedet er tilfeldigvis den ene enden av den geologiske formasjonen St. Olafs vei, uten at man vet om dette kan være årsaken til at stedet ble valgt.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- (no) «Stoplesteinan». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- «Stoplesteinane på Skårabrekka». Fornminner.no. Arkivert fra originalen 21. august 2016. Besøkt 11. juni 2018.