Stivsildre
Stivsildre (Micranthes hieraciifolia) er en flerårig urt i sildrefamilien.
| Stivsildre | |||
|---|---|---|---|
 Stivsildre på Svalbard
| |||
| Nomenklatur | |||
| Micranthes hieraciifolia (Waldst. & Kit. ex Willd.) Haw. | |||
| Synonymi | |||
| Saxifraga hieraciifolia | |||
| Populærnavn | |||
| stivsildre[1] | |||
| Hører til | |||
| stjernesildreslekta, sildrefamilien, Saxifragales | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
For fastlandet: Artsdatabanken (2021)[2] ----- For Svalbard:  LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | fuktige steder | ||
| Utbredelse: | sirkumpolar i nordlige strøk | ||
Stivsildre Micranthes hieraciifolia er en flerårig urt uten vegetativ formering. Den er trolig i hovedsak sjølpollinerende og er frøreproduserende. Frøene spres med vind (ballist) og kan også bli spredd ved hjelp av pattedyr. Den er lav og håret. Bladene sitter i en rosett ved marka og er ovale, oftest tannete og hårete under og langs kanten. Stengelen er bladløs, opprett og ikke forgrenet. Blomstene sitter i aks og er grønne med en rød tone. Kronbladene er like lange som begerbladene. Planten vokser på fuktige steder.
Arten har en sirkumpolar utbredelse i Arktis og i fjellstrøk lenger sør. I Europa finnes den på Færøyene, i Norge inkludert Svalbard, Finland, ett sted i Massif Central i Frankrike, i de østerrikske Alpene, Karpatene og Kaukasus. På det norske fastlandet er den en ganske sjelden, bisentrisk fjellplante. Den har et sørlig utbredelsesområde fra Nord-Jotunheimen til Sunndalen og et nordlig fra Storfjord i Troms til Alta.
Rødlistevurdering rediger
Generasjonstiden er satt til 15 år, dvs. en vurderingsperiode på 45 år. Arten er knyttet til fuktige vegetasjonstyper (snøleier, fuktheier, frosttundra) på baserik grunn i lågalpin til mellomalpin sone.
Den har en meget oppdelt utbredelse i Norge, med en forekomstgruppe i sør fra Nord-Fron og Stranda nord til Dovre og Lesja og Sunndal og Eide (i Dovrefjell, Jotunheimen og Møre) og en annen i nord i Storfjord, Kåfjord og Nordreisa og i Alta og Kvalsund (Øst-Troms og Vest-Finnmark), begge økologisk uforklarlige. Slike mønster er gjerne historiske - relikte - og kan være en indikasjon på at arten ikke har hatt tid eller klart å ekspandere inn i like gunstige eller til og med bedre egnete naboområder (her f.eks. nordre deler av Dovrefjell i ST Oppdal og Midt-Troms). Delpopulasjonene er nokså små, isolerte og utsatte, og artens utbredelse vurderes derfor å være kraftig fragmentert. Artens kjente forekomstareal fra og med 1980 er 308 km2, og beregnet forekomstareal er 360 km2 (minimum 300 km2, maksimum 500 km2). Arten er sirkumpolær, men vår underart (subsp. hieraciifolia) er delvis erstattet av en annen underart (subsp. longifolia) i Beringia.
Nye klimaframskrivinger (se Norsk klimaservicesenter 2020) forutsier økte temperaturer, forlenget vekstperiode, økt nedbør, og mer ustabilt vær og hyppigere ekstremvær i store deler av landet i kommende tiår. Dette vil ha store konsekvenser for planter, særlig i fjellet og nordpå, med heving av skoggrenser og forflytting av vegetasjonsbelter oppover og nordover. Det forventes sterk nedgang i mange naturtyper, kanskje særlig snøleier der Grytnes et al. (2018) anslår at mer enn 80% av dagens snøleier vil påvirkes negativt de neste 50 årene, men også økt gjengroing i åpne, tørre naturtyper som rabber. Det er derfor svært trolig at mange småvokste fjellplanter, særlig de som er knyttet til åpen mark eller lite sluttet vegetasjon, vil kunne bli fortrengt i konkurransen med mer konkurransesterke og storvokste arter.
Særlig utsatte er planter knyttet til baserik berggrunn, fordi disse har små muligheter for ekspansjon oppover i fjellet der berggrunnen over 1500-1600 moh i Sør-Norge, og over 1000-1200 moh i Nord-Norge, jamt over er basefattig. Stivsildre er i stor grad knyttet til naturtyper som forventes å bli sterkt berørt ved pågående og forventete framtidige klimaendringer: overrislingssnøleier, våt oppfrysningsmark og tundra på permafrostjord. Bare ca. 25% av de tidligere kjente forekomstene er gjenfunnet og bekreftet i perioden 1980-2015, og funnfrekvensen fra 1995-2015 er låg (5,5%, mot normalt 18,4%). Arten går allerede tydelig tilbake på grunn av uttørking av snøleier og gjengroing, som følge av temperaturøkning og bortsmelting av flerårs-snøfonner og breer.
Artsdatabanken anslår en nedgang i populasjonsstørrelsen på 30-50% (beregnet 44%) i kommende vurderingsperiode (2020-50). Stivsildre vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) på grunn av et begrenset forekomstareal i kombinasjon med en kraftig fragmentert utbredelse og pågående nedgang i utbredelsesområde, forekomstareal, kvalitet og areal av artens habitat og antall reproduksjonsdyktige individ.[2]
Litteratur rediger
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 168–169. ISBN 82-512-0355-4.
- O. Gjærevoll (1992). Plantegeografi (2 utg.). Tapir. s. 143. ISBN 82-519-1104-4.
- R. Elven m.fl. (red.) Micranthes hieraciifolia i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 31. oktober 2015.
- «Saxifraga hieraciifolia». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 31. oktober 2015.
- «Micranthes hieraciifolia». Flora of North America. Besøkt 31. oktober 2015.
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. februar 2022. Besøkt 15. februar 2022.
- ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av stivsildre Micranthes hieraciifolia som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av stivsildre Micranthes hieraciifolia for Svalbard» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023.
Eksterne lenker rediger
- (en) Stivsildre i Encyclopedia of Life
- (en) Stivsildre i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Stivsildre hos ITIS
- (en) Stivsildre hos Panarctic Flora
- (en) Stivsildre hos The International Plant Names Index
- (en) Stivsildre hos Tropicos
- (en) Kategori:Saxifraga hieraciifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
