Stiftamtmann var fra 1692 i Danmark-Norge den offisielle betegnelse for den i stiftsbyen fungerende amtmann, som sammen med stiftets (bispedømmets) biskop utgjorde stiftsøvrigheten.[2] I Norge var det fire av dem, én i Christiania (som også kunne titulere seg «Vice-stadholder» og stod noe over de andre), Christiansand, Bergen og Trondhjem. Under disse stod amtmennene; under disse igjen fogdene.[3]

Christian Gyldenløve ble stiftsamtmann i Bergen som fireåring.[1] Bilde fra Dansk Adels Aarbog etter Hyacinthe Rigaud.

Opprinnelig var stiftsamtmannen ikke kun amtmennenes, men også de øvrige kjøpstadmyndigheters foresatte. Han skulle våke over kongens regalier og rettigheter, samt påse at kongens befalinger og forordninger ble overholdt.[4] Han skulle også passe på at stiftets biskop ikke forfaldt til vranglære eller forargerlig levnet. Denne overordnede rolle tapte med tiden en del av sin betydning.

I Norge falt benevnelsen bort i 1918 og ble erstattet med fylkesmann.[5]

Referanser rediger

  1. ^ Bricka, Carl Frederik. «336 (Dansk biografisk Lexikon / VI. Bind. Gerson - H. Hansen)». runeberg.org (dansk). Besøkt 21. desember 2019. 
  2. ^ «Stiftamtmand — ODS». ordnet.dk. Besøkt 21. desember 2019. 
  3. ^ Torgrim Sørnes: Dødsskyggens daler; de henrettede i Norge 1759-64 (s. 11), forlaget Commentum 2020, ISBN 978824161518
  4. ^ «AMTMANDSBOGEN PORTRÆTTER OG BIOGRAFIER AF STIFTAMTMÆND OG AMTMÆND I DANMARK SAMLEDE MED EN INDLEDNING AF PALLE ROSENKRANTZ». docplayer.dk. Besøkt 21. desember 2019. 
  5. ^ «298 (Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XXII: Spekulation—Søøre)». runeberg.org (dansk). Besøkt 21. desember 2019.