Wikipedia

Stephen Hawking

britisk teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter

Stephen William Hawking (født 8. januar 1942 i Oxford i Storbritannia, død 14. mars 2018 i Cambridge[76][77]) var en britisk teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter. Han var forskningsleder ved senteret for teoretisk kosmologi ved Universitetet i Cambridge. Fra 1979 til 2009 hadde han det lucasianske matematikkprofessoratet i Cambridge. Han er særlig kjent for sin forskning på sorte hull og beregning av stråling fra sorte hull kalt Hawking-stråling. Han forsket også på hvordan den generelle relativitetsteorien kan forbindes med kvantemekanikk. Han var talsmann for «mange-verdener tolkningen» av kvantemekanikken.

Stephen Hawking
Født8. jan. 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oxford[5]
Storbritannia[6]
Død14. mars 2018[7][8][9][3]Rediger på Wikidata (76 år)
Cambridge[10][5]
BeskjeftigelseTeoretisk fysiker, kosmolog, skribent Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradBachelorgrad (1962)
doktorgrad (1966)
Utdannet ved
6 oppføringer
University College (1959–1962) (studieretning: fysikk, akademisk grad: bachelorgrad)
Trinity Hall (1962–1966) (akademisk grad: doktorgrad, doktorgradsveileder: Dennis W. Sciama, doktorgradsavhandling: Properties of expanding universes)[11]
St Albans School (1952–)
University of Cambridge[12]
St Albans High School for Girls
Byron House School
Doktorgrads-
veileder		Dennis W. Sciama
EktefelleJane Wilde Hawking (1965–1991)[13]
Elaine Mason (1995–2006)
FarFrank Hawking[14]
MorIsobel Eileen Hawking[14]
BarnLucy Hawking[5]
Robert Hawking
Tim Hawking
NasjonalitetStorbritannia[5][15]
GravlagtWestminster Abbey[16]
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society of Arts (1974–)
Det pavelige vitenskapsakademi (1986–)[17]
American Philosophical Society (1984–)[18]
National Academy of Sciences (1992–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[19][20]
Royal Society (1974)[21]
American Academy of Arts and Sciences
STARMUS-festivalen
Utmerkelser
43 oppføringer
Albert Einstein-medaljen (1979)[22]
Wolfprisen i fysikk (1988)[23]
Copleymedaljen (2006)[24][25]
Presidentens frihetsmedalje (2009)[26]
Special Breakthrough Prize in Fundamental Physics (2013)[27]
Companion of Honour (1989)[18][28]
Eddingtonmedaljen (1975)[29]
Royal Astronomical Societys gullmedalje (1985)[30]
Kommandør av Order of the British Empire (1982)[28]
Naylorprisen (1999)[31]
Oskar Klein-medaljen (2003)[32]
Hughesmedaljen (1976)[33]
Royal Society Science Books Prize (2002)[34]
Albert-medaljen (1999)[35][36]
Michelson–Morley Award (2003)[37]
Fonseca Prize (2008)[38]
Pius XI Medal (1975)[39]
Maxwell Medal and Prize (1976)[40]
Dirac-medaljen (1987)[41]
Adams Prize (1966)
Andrew Gemant Award (1998)[42]
The James Smithson Bicentennial Medal (2005)[43]
NSS Robert A. Heinlein Memorial Award (2012)[44]
Fyrsten av Asturias' pris for enighet (1989)[45]
Æresdoktor ved Harvard University (1990)[28]
Æresdoktor ved Universitetet i Oxford (1978)[46]
Marcel Grossmann Award (1991)[47]
Franklinmedaljen (1981)[48]
BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2015)[49]
Bodleymedaljen (2015)[50]
Det spanske forskningsrådets gullmedalje (1989)[51]
Albert Einstein Award (1978)
Fellow of the Royal Society of Arts
Æresdoktor ved Princeton University
Æresdoktor ved universitetet i Cambridge (1989)[52]
Dannie Heinemanprisen for matematisk fysikk (1976)[53][54]
Lilienfeld Prize (1999)[55][56]
Fyrstinnen av Asturias-prisene
Fundamental Physics-prisen
Fellow of the Royal Society (1974)
Member of the National Academy of Sciences of the United States (1992)
Order of the British Empire
Order of the Companions of Honour
ArbeidsstedGonville and Caius College (1965–1969) (verv eller stilling: vitenskapelig ansatt)[57]
Matematikkfakultetet ved universitetet i Cambridge (1962–1965)[57]
Perimeter-instituttet for teoretisk fysikk (2008–2018) (avslutningsårsak: personens død)[58]
University of Cambridge (–2018) (avslutningsårsak: personens død)[59][60]
California Institute of Technology (1970–1975)[61]
FagfeltDen generelle relativitetsteorien, kvantegravitasjon, teoretisk fysikk,[62] kosmologi, anvendt matematikk,[62] universet,[62] sort hull[62]
Doktorgrads-
studenter
42 oppføringer
Don Page[12]
Wu Zhongchao
Marika Taylor[12][63]
Fay Dowker[12][64]
Bruce Allen[12][65]
Raphael Bousso[12][66]
Bernard Carr[12][67]
Christophe Galfard[12][68]
Malcolm Perry[12][69]
Raymond Laflamme[12][70]
Thomas Hertog[12][71]
Gary Gibbons[12][72]
Jonathan Halliwell[73]
Christopher Pope[12]
Ian Gordon Moss[12]
Andrew Chamblin[12]
Peter David D'Eath[12]
Nicholas P. Warner[12]
Alan Yuille[12]
James D. E. Grant[12]
Harvey Reall[12]
Simon Frederick Ross[12]
Friedel Epple[12]
James Sparks[12]
Mike Cassidy[12]
Paul Davis[12]
Mike Fawcett[12]
Justin D. Hayward[12]
Christopher J. Hunter[12]
Alan Lapedes[12]
Julian Luttrell[12]
Oisin MacConamhna[12]
Tim Prestidge[12]
Chris Prior[12]
Paul Shellard[12]
Brian Whitt[12]
Zhong Chao Wu[12]
Daksh Lohiya[12]
Stephen Theodore Siklos[12]
Ricardo Monteiro[12]
GianPaolo Procopio[12]
Glenn Lyons[12]
Kjent for
7 oppføringer
A Brief History of Time[74]
Black Holes and Baby Universes and Other Essays[75]
The Universe in a Nutshell[75]
On the Shoulders of Giants[75]
God Created the Integers
The Dreams That Stuff Is Made of: The Most Astounding Papers of Quantum Physics and How They Shook the Scientific World
My Brief History
Signatur
Stephen Hawkings signatur
Stephen Hawking på Commons

Hawking var særlig kjent for sin formidling av moderne fysikk, relativitetsteori og kosmologi gjennom populærvitenskapelige bøker.

Liv og karriere rediger

 
Stephen Hawking i vektløs tilstand ombord i en modifisert Boeing 727

Stephen Hawking var sønn av tropelegen Frank Hawking og Isobel Walker.[78]

Foreldrene bodde i London, men under blitzen i andre verdenskrig flyttet de til Oxford for å sikre sønnen en tryggere oppvekst. Da han var åtte år gammel, flyttet familien til St. Albans i Hertfordshire, rundt 30 kilometer nord for London, der han gikk på St. Albans School.

Kort tid etter at Hawking fylte 21 ble han diagnostisert med en uspesifisert uhelbredelig sykdom, senere identifisert som den degenerative motonevronsykdommen amyotrofisk lateralsklerose.[78] Lidelsen bandt ham til rullestolen og tok senere fra ham alle muligheter til å kommunisere direkte med omverdenen. Han arbeidet derfor med en spesiell språkdatamaskin som ble styrt av øynene og enkelte muskler i ansiktet. Dette satte ham i stand til å holde foredrag, føre samtaler og mer.

Som elev ved St Albans school vant Hawking et studiestipend i fysikk ved University College Oxford der han ble uteksaminert i 1962. Deretter begynte han å studere kosmologi ved Trinity Hall i Cambridge. Førstevalget hans som veileder, Fred Hoyle, var så ettertraktet blant studentene at Hawking valgte den for ham ukjente Dennis Sciama. Valget viste seg å være heldig da Hoyle var tilhenger av den tidsriktige, men ufruktbare steady-state-teorien, stilte Sciama seg positiv til teorien om at universet har sitt utspring i et enkelt, voldsomt utbrudd av energi og masse.[79]

Etter å ha fått tittelen ph.d., ble Hawking først Research Fellow og senere Professorial Fellow ved Gonville and Caius College.

I 1973 forlot Hawking Institute of Astronomy og kom til Department of Applied Mathematics and Theoretical Physics hvor han i 1979 ble den 17. Lucasian Professor of Mathematics, den samme tittelen som Isaac Newton fikk i 1669.[78]

Hawking var gift med Jane Wilde fra 1965 til 1995 og fikk tre barn med henne, Robert, Lucy og Timothy. Mellom 1995 og 2007 var han gift med Elaine Mason, en av hans tidligere pleiere.[78]

Virke rediger

Hawkings gjennombrudd som kosmolog kom i 1970. Bakgrunnen var et matematisk teorem utarbeidet av Roger Penrose, som ved hjelp av noen forutsetninger viser at den generelle relativitetsteorien innebærer at når svært massive stjerner kollapser fører det til en singularitet, et område der tidrommet har uendelig kurvatur. I samarbeid med Penrose forsto Hawking at det samme matematiske teoremet kunne brukes på universet som hele, dvs. at universet kan ha oppstått av en singularitet der de kjente fysiske lovene er brutt sammen.

I 1974 anvendte Hawking kvantemekanikk for å vise at svarte hull må avgi energi og tilslutt forsvinne, og hevdet at all informasjon som det svarte hullet inneholdt med det ville være borte for alltid. Synspunktet strider mot kvantemekanikkens mest grunnleggende lover og møtte atskillig motbør. Seinere kom Hawkings til at informasjonen er lagret i det svarte hullets hendelseshorisont og blir kodet tilbake i strålingen som det svarte hullet avgir.[78][80]

Ifølge teorien om kosmisk inflasjon gikk det unge universet gjennom en periode med rask ekspansjon, og i 1982 var Hawking blant de første som viste hvordan kvantefluktuasjoner, dvs små variasjoner i massedistribusjonen, kunne lede til ansamlinger av galakser i universet. I disse små krusningene ligger spiren til stjerner, planeter og livet slik vi kjenner det.[80]

Gjennom flere tiår forsøkte Hawking å forene relativitetsteori og kvantemekanikk i den hensikt å presentere en storforent teori (grand unified theory eller GUT) som omfatter og beskriver hele universet, fra mikro- til makrokosmos.[81]

Hawking skrev flere populærvitenskapelige bøker om moderne fysikk, den mest kjente er Univers uten grenser,[82] engelsk originaltittel A Brief History of Time, som kom ut i år 1988. Boka forklarer relativitetsteori og kosmologi. Boka solgte 10 millioner eksemplarer globalt og er regnet som er en av tidenes mest suksessfulle populærvitenskapelige bøker.[83] Hawking fikk også bred mediedekning og nådde fram til et stort publikum utenfor fagverdenen. De siste årene av sitt liv advarte Hawking om at menneskeheten trues av roboter, klimaendringer, atomkrig og virus framstilt ved hjelp av genteknikk. Budskapet hans var at menneskeheten må ha planene klare for å håndtere disse truslene.[81]

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

I 1982 ble Hawking utnevnt til kommandør av Order of the British Empire, han ble tildelt Wolf-prisen i fysikk i 1988 og i 1989 mottok han Order of the Companions of Honour.

I andre media rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ BBC, BBC News Online, «Stephen Hawking dies aged 76», utgitt 14. mars 2018, besøkt 14. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Stephen William Hawking, Munzinger IBA 00000019246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118761285, besøkt 12. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0046498, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, «Stephen W. Hawking | abart», abART person-ID 27706, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Guardian, TheGuardian.com, «Stephen Hawking, modern cosmology's brightest star, dies aged 76», verkets språk britisk-engelsk, ISSN 0261-3077, utgitt 14. mars 2018, besøkt 14. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BBC, BBC News Online, «Stephen Hawking dies aged 76», verkets språk britisk-engelsk, utgitt 14. mars 2018, besøkt 14. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Guardian, TheGuardian.com, Ian Sample Science editor, «Stephen Hawking, modern cosmology's brightest star, dies aged 76», ISSN 0261-3077, verkets språk britisk-engelsk, utgitt 14. mars 2018, besøkt 14. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Properties of expanding universes[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «How Stephen Hawking Worked», verkets språk engelsk, utgitt 30. januar 2012, besøkt 12. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Stephen Hawking op jeugdliteratuur.org», utgitt 24. mars 2017, besøkt 12. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «Stephen Hawking sera enterré au côté de Newton et Darwin à l'abbaye de Westminster», verkets språk fransk, utgitt 20. mars 2018, besøkt 12. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.casinapioiv.va[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b www.amphilsoc.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.nasonline.org, National Academy of Sciences member ID 62159[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.damtp.cam.ac.uk, besøkt 17. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ «Einsteinhaus Bern |», besøkt 12. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.wolffund.org.il, besøkt 12. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ «Copley Medal | Royal Society», besøkt 12. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.senate.gov[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ breakthroughprize.org[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ a b c Google Bøker, Google-bokidentifikator nZLMWpujVUcC[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ articles.adsabs.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ www.ras.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ www.lms.ac.uk, arkiv-URL archive.is[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ www.okc.albanova.se[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ «Past winners», verkets språk engelsk, besøkt 12. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ «RSA - The Albert Medal», utgitt 1. oktober 2011, besøkt 12. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  37. ^ www.phys.cwru.edu[Hentet fra Wikidata]
  38. ^ www.usc.es[Hentet fra Wikidata]
  39. ^ www.casinapioiv.va[Hentet fra Wikidata]
  40. ^ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
  41. ^ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
  42. ^ www.aip.org[Hentet fra Wikidata]
  43. ^ newsdesk.si.edu[Hentet fra Wikidata]
  44. ^ www.nss.org[Hentet fra Wikidata]
  45. ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
  46. ^ Google Bøker, Google-bokidentifikator YuVgogxtdB4C[Hentet fra Wikidata]
  47. ^ www.icra.it[Hentet fra Wikidata]
  48. ^ www.fi.edu[Hentet fra Wikidata]
  49. ^ www.fbbva.es[Hentet fra Wikidata]
  50. ^ www.bodleian.ox.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  51. ^ elpais.com[Hentet fra Wikidata]
  52. ^ www.cambridge-news.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  53. ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  54. ^ www.aps.org, besøkt 6. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  55. ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  56. ^ www.aps.org, besøkt 6. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  57. ^ a b University of Cambridge, «Professor Stephen Hawking»[Hentet fra Wikidata]
  58. ^ Toronto Star, «Physicist Stephen Hawking accepts post at Waterloo institute», utgitt 27. november 2008[Hentet fra Wikidata]
  59. ^ «People | Department of Applied Mathematics and Theoretical Physics», besøkt 17. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  60. ^ «Hawking gives up academic title», verkets språk britisk-engelsk, utgitt 30. september 2009, besøkt 17. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  61. ^ ORCID Public Data File 2023, filename in archive 0000-0002-9079-593X.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 11. november 2016, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  62. ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0046498, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  63. ^ EThOS thesis ID uk.bl.ethos.625075[Hentet fra Wikidata]
  64. ^ EThOS thesis ID uk.bl.ethos.359554[Hentet fra Wikidata]
  65. ^ EThOS thesis ID uk.bl.ethos.350075[Hentet fra Wikidata]
  66. ^ EThOS thesis ID uk.bl.ethos.627356[Hentet fra Wikidata]
  67. ^ EThOS thesis ID uk.bl.ethos.450767[Hentet fra Wikidata]
  68. ^ EThOS thesis ID uk.bl.ethos.614253[Hentet fra Wikidata]
  69. ^ EThOS thesis ID uk.bl.ethos.468758[Hentet fra Wikidata]
  70. ^ EThOS thesis ID uk.bl.ethos.278123[Hentet fra Wikidata]
  71. ^ EThOS thesis ID uk.bl.ethos.620190[Hentet fra Wikidata]
  72. ^ EThOS thesis ID uk.bl.ethos.599378[Hentet fra Wikidata]
  73. ^ greenspirit.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  74. ^ verkets språk russisk, old.elementy.ru, besøkt 23. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
  75. ^ a b c www.space.com[Hentet fra Wikidata]
  76. ^ Siri Eggen (14. mars 2018). «Stephen Hawking er død». VG. Besøkt 14. mars 2018. 
  77. ^ «Physicist Stephen Hawking dies aged 76» (engelsk). BBC. 14. mars 2018. Besøkt 14. mars 2018. 
  78. ^ a b c d e Roger Penrose: «Mind over matter»: Stephen Hawking, nekrolog i The Guardian 14. mars 2018
  79. ^ Stuart Clark (14. mars 2018). «A brief history of Stephen Hawking: A legacy of paradox» (engelsk). New Scientist. Besøkt 16. mars 2018. 
  80. ^ a b Ian Sample: Stephen Hawking, science's brightest star, dies aged 76 , The Guardian 14. mars 2018
  81. ^ a b Britischer Astrophysiker Stephen Hawking mit 76 Jahren gestorben[død lenke], Berliner Zeitung 14. mars 2018
  82. ^ Univers uten grenser. Cappelen. 1988. ISBN 8202161568. 
  83. ^ Leane, Elizabeth (4. januar 2017). «Publishing: A brief history of Stephen Hawking's blockbuster». Nature. 7635 (engelsk). 541: 28–29. doi:10.1038/nature16881. Besøkt 14. januar 2018. 
  84. ^ MacAskill, Ewen (13. august 2009). «Obama presents presidential medal of freedom to 16 recipients». guardian.co.uk. Guardian News and Media. Besøkt 5. mars 2012. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stephen_Hawking&oldid=24373492»