Stephan Sinding

norsk billedhugger

Stephan Abel Sinding (født 4. august 1846 i Trondheim, død 23. januar 1922 i Paris) var en norsk-dansk billedhogger, særlig kjent for de to statuene av Ibsen og Bjørnson utenfor Nationaltheatret,[10] og Ole Bull-monumentet på Ole Bulls plass ved Torgallmeningen i Bergen.

Stephan Sinding
Født4. aug. 1846[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død23. jan. 1922[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (75 år)
Paris[6]
BeskjeftigelseBilledhugger, professor Rediger på Wikidata
EktefelleAnna Elga Augusta Betzonich (1885ukjent)[7]
FarWilhelm Mathias Sinding
SøskenOtto Sinding[8]
Christian Sinding
Johanna Sinding
NasjonalitetNorge
Danmark
GravlagtPère Lachaise[9]
Grave of Sinding

Familie rediger

Han var av slekten Sinding, sønn av bergmester Wilhelm Mathias Sinding (1811–60) og Cecilie Marie Mejdell (1818–86). Han var bror av komponisten Christian Sinding, billedhuggeren Johanna Sinding og kunstmaleren Otto Sinding. Maleren Elisabeth Sinding var hans kusine. I 1885 giftet Stephan seg med den danske skuespilleren Elga Anna Augusta Betzonich (1859–1936).[11] Sønnen Vilhelm Julius Otto ble født i 1886,[12] og var far til Stéphane Sinding (1912–79).[13]

Karriere rediger

Stephan Sinding ble student i 1865 og begynte å studere jus. Interessen for kunst var imidlertid større, og han gikk på Den kongelige Tegneskole i Kristiania 1870–1872. I 1872 reiste han til Berlin og var elev av den tyske seinklassisisten Albert Wolff (1814–92) fram til vinteren 1874. Han fant det vanskelig å kunne leve av sin kunst i Norge, men fikk en rekke studieopphold i utlandet; i 1874 i Paris og London, 1880–83 i Roma, Tyskland 1885, Paris 1889 og 1891.[14]

Gjennombruddsverket «Barbarkvinde bærer sin dræbte søn bort fra slaget» fra 1881–1882 ble kjøpt av den danske bryggeren Carl Jacobsen. Jacobsen kom til å fungere som mesén for Sinding og kjøpte opp en stor del av hans arbeider. Sinding høstet langt større anerkjennelse i utlandet og ble der hedret med både medaljer og priser. I 1883 flyttet han til København der han giftet seg i 1885 og fikk en sønn i 1886. Han fikk han dansk statsborgerskap i 1890. I 1897 fikk han tittelen professor ved Kunstakademiet i København.

Fra 1910 bodde han i Paris. De siste årene modellerte han falne fra den første verdenskrig som hadde preget ham meget.[15] Han utgav selvbiografien En billedhuggers liv i 1921, året før han selv døde. Sinding er begravet på Père Lachaise-kirkegården i Paris.


Utgivelser rediger

Gatenavn rediger

I Stavanger er Stephan Abel Sinding hedret med Stephan Sindings veiStokka (Stavanger).

Referanser rediger

  1. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 56096[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12561898j[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sinding-stephan[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b KulturNav, oppført som Stephan Abel Sinding, KulturNav-ID 0e6a90c3-d1c0-4e1c-aa86-5785696f8ecd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6r002z1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500122006, utgitt 2. november 2017, besøkt 25. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500122006, utgitt 2. november 2017, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Le Temps, gallica.bnf.fr, side(r) 3, utgitt 26. januar 1922[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Ljøgodt, Knut (25. februar 2020). «Stephan Sinding». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 7. mars 2022. 
  11. ^ Blangstrup, Chr. (1926). «Sinding, Elga Anna Augusta». Salmonsens Konversationsleksikon. København: Schultz. 
  12. ^ Med nærstaaende linier hvorunder særskilte meddelelser om slægterne Barclay de Tolly og de Rochlenge. Kristiania: I kommission hos Grossererne Holm & Meidell. 1900. 
  13. ^ Se selvbiografien s. 199.
  14. ^ Stephan Sinding hos kulturarv.dk.
  15. ^ Stephan Abel Sinding i Norsk kunstnerleksikon.


Eksterne lenker rediger