Stemmeseddel

En stemmeseddel er dokument som velgerne bruker under politiske valg til å avgi sin stemme. Avhengig av hva slags valg det er tale om, kan stemmeseddelen være utformet på ulike måter. I en folkeavstemning om ett bestemt spørsmål (for eksempel ja eller nei til innmelding i Den europeiske union), vil stemmeseddelen foreligge i kun én versjon. Ved valg til ny folkevalgt forsamling (for eksempel et kommunestyre, eller Stortinget), vil hvert politiske parti utarbeide hver sin stemmeseddel, med ulike kandidater på de respektive partienes versjon.

Historikk rediger

I det gamle Hellas brukte innbyggerne potteskår for å risse inn navnet på en politiker under prosessen som fikk betegnelsen ostrakisme (etter ostrakon, det greske ordet for «potteskår»). De første stemmesedlene av papir ble brukt ved valg i Roma i 139 f.Kr.

Ulike valgsystemer rediger

I valgsystemer med preferansevalg vil stemmeseddelen ha navn fra forskjellige grupperinger eller partier, og man må sette et nummer ved siden av de kandidatene man foretrekker. Ved preferansevalg må man altså endre stemmeseddelen for at den skal bli gyldig. Hvordan stemmeseddelen er utformet og nøyaktig hvordan man skal markere preferanse er avhengig av hvordan stemmesedlene skal telles opp.

Når det brukes flertallsvalg i en valgkrets kan stemmeseddelen inneholde bare ett navn, eller ett til hver posisjon som skal velges dersom flere valg avholdes samtidig.

I systemer med lukkede lister kan man ikke endre rekkefølgen på kandidatene, og da kan stemmeseddelen være en liste over partier, og så velger man ved å markere det partiet man vil stemme på.

Norge rediger

Utdypende artikkel: Valgordningen i Norge

Ved et kommune- og fylkestingsvalg kan man stemme på personer som skal representere partiet i kommunestyret, mens ved et stortingsvalg kan man stemme for hvem i partiet som skal være stortingsrepresentant.

I Norge skal fylkesvalgstyret sørge for at det blir trykt stemmesedler for alle valglister som er godkjent innen 10. august.^[1]

Utformingen av stemmesedlene er regulert gjennom forskrift.^[2] Stemmeseddelen skal være lett å forstå, og det skal ikke være mulig å se hva som er skrevet på den når den er sammenbrettet. Farger, utforming og papirkvalitet er også bestemt slik at utformingen av stemmesedler blir lik i hele landet. Stemmesedler til kommunevalg er rosa, mens stemmesedler til fylkesvalg er blå, og stemmesedler til stortingsvalget er oransje.^[3]

Se også rediger

Listepreferanser og endring av stemmeseddelen

Referanser rediger

^ «Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) - Kapittel 7. Stemmesedler. Velgernes adgang til å endre på stemmesedler - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 28. mars 2022.
^ «Forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) - Kapittel 4. Utføring og trykking av stemmesedler (jf. valgloven § 7-3) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 28. mars 2022.
^ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2021). «8.8 Papirkvalitet og farge» (PDF). Valghåndboken – via regjeringen.no. «Stemmesedlene skal være trykket på 90 gram ubestrøket, hvitt papir. Det fremgår av valgforskriften § 19b første ledd at ved stortingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M60 Y90 K0 (oransje farge), og et mørkt mønsterfelt øverst. (---) Det fremgår av valgforskriften § 19c første ledd at ved kommunestyrevalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M20 Y0 K0 (rosa farge), mens § 19c annet ledd fastsetter at utsiden av stemmesedlene til fylkestingsvalg skal ha farget mønsterside med fargekode C35 M0 Y5 K0 (blå farge). Begge med en mørk mønsterside øverst. Innsiden skal for begge valgene være hvit. Formålet med regelen er at det ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg, som avvikles samtidig, skal være mulig å se på utsiden av stemmeseddelen om den er rosa eller blå, og følgelig hvilket valg den gjelder for.» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 363 (hjelp)

[1] «Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) - Kapittel 7. Stemmesedler. Velgernes adgang til å endre på stemmesedler - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 28. mars 2022.

[2] «Forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) - Kapittel 4. Utføring og trykking av stemmesedler (jf. valgloven § 7-3) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 28. mars 2022.

[3] Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2021). «8.8 Papirkvalitet og farge» (PDF). Valghåndboken – via regjeringen.no. «Stemmesedlene skal være trykket på 90 gram ubestrøket, hvitt papir. Det fremgår av valgforskriften § 19b første ledd at ved stortingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M60 Y90 K0 (oransje farge), og et mørkt mønsterfelt øverst. (---) Det fremgår av valgforskriften § 19c første ledd at ved kommunestyrevalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M20 Y0 K0 (rosa farge), mens § 19c annet ledd fastsetter at utsiden av stemmesedlene til fylkestingsvalg skal ha farget mønsterside med fargekode C35 M0 Y5 K0 (blå farge). Begge med en mørk mønsterside øverst. Innsiden skal for begge valgene være hvit. Formålet med regelen er at det ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg, som avvikles samtidig, skal være mulig å se på utsiden av stemmeseddelen om den er rosa eller blå, og følgelig hvilket valg den gjelder for.» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 363 (hjelp)

[1]

[2]

[3]