Steinrelieffene i slekten Wus graver i Jiaxiang

Steinrelieffene i slekten Wus graver i Jiaxiang (kinesisk: 嘉祥武氏墓群石刻, pinyin: Jiaxiang Wu shi muqun shike eller 武氏祠画像 pinyin: Wushi ci huaxiang) i det kinesiske fylke Jiaxiang er også kjent under navnet Steinrelieffene i Wuliang-anetempelet (武梁祠画像, Wuliang ci huaxiang).[1] De stammer fra Han-dynastiets tid og ble gjenoppdaget under Song-dynastiet (960-1279). Her finner man que (seremonielle tårn), steler, steinløver, gravsteiner, portretter og innskrifter.

Jie
Yu

De er bevitnet allerede i verkene Jinshi lu (Katalog over innskriftet av bronse og stein) av epigrafen Zhao Mingcheng 赵明诚 (1081–1129) og i Jigu lu (Beretning om samlede gamle ting) av mandarinen Ouyang Xiu. Senere ble gravkamrene oversvømmet en rekke ganger.

Steleportrettene oppviser tematisk et bredt spektrum: Legendære personligheter som «de tre opphøyede» (Sanhuang): Fuxi sammen med sitt kvinnelige motstykke Nüwa; Zhurong; Shennong (den guddommelige bonde) med spade i hånd; de fem keisere (Wudi): Huangdi (Den gule keiser), Zhuanxu, Ku, Yao og Shun; Xiayu (den store Yu av Xia-dynastiet) som ledet folket i byggingen av kanaler, og den tyranniske keiser Jie av Xia-dynastiet, sittende på to hoffdamer med en hellebard på sin skulder; bilder om lojale menn som oppfyller sine barnlige æresplikter; populære historiske fortellinger som det om Cao Mo 曹沫 som utøver et attentat mot hertug Huan av Qi; Zhuan Zhu som forøver et attentat mot kong Liao av Wu; Jing Ke som utøver et attentat mot Kinas første keiser Qin Shihuang, og så videre.

De mange avbildningene gjengir en fylde av scener fra mytologi og gamle eventyr, scener fra fester, jaktlag, bilder av hestevogner, fra reiser, kamper og så videre. De gir rikholdige historiske informasjoner om de sosiale betingelser, lokale skikker, religion og kultur på det østlige Han-dynastiets tid.

De ble i 1961 oppført på Listen over Folkerepublikken Kinas kulturelle minnesmerker.

Litteratur rediger

  • Cary Y. Liu, Michael Nylan, Anthony Barbiere-Low (utg.): Recarving China's Past. Art, Archaeology, and Architecture of the "Wu Family Shrines". New Haven & London, Princeton University Press 2005
  • Wu Hung: The Wu Liang Shrine: The Ideology of Early Chinese Pictorial Art. Stanford: Stanford University Press 1989

Eksterne lenker rediger

Fotnoter rediger

  1. ^ Stedet kalles på kinesisk også Wushi shici (武氏石祠, Wǔshì shící).