Steinhvelvbro

En steinhvelvbro er en bro som blir båret av en eller flere underliggende trykkbue(r) – hvelv – laget av stein. De eldste steinhvelvbroene er tørrmurte ved at steinene ble nøye tilhugd og stablet inntil hverandre uten mørtel i fugene.

En steinbjelkebro skiller seg fra steinhvelvbro ved at brospennet består av en steinhelle eller steinbjelke (eller flere brospenn etter hverandre for eksempel Terland klopp). En utkragingsbro (f.eks. Gamle Horndøla bru) er en mellomform ved at murte utkraginger på begge landkarene korter inn spennet som må dekkes av hel steinhelle samtidig.^[1] Det var særlig tidlig på 1900-tall det ble bygget mange broer av denne type, men rundt 1930 tok betongkonstruksjoner nesten helt over. Mange over 100 år gamle steinhvelvbroer på norske veier og jernbaner er fortsatt i bruk. Åros bru var 1999 den første steinhvelvbro oppført på 60 år i Norge.^[2]

Solkanbroen (jernbane) i Slovenia og Manshui-broen ved Luoyang (Kina) er med henholdsvis 85 og 90 meter spenn blant de lengste bygget av naturstein. De lengste steinhvelvbroene i Norge er Orkla bru (Dovrebanen) med hovedspenn på 60 meter og Skodjestraumen bru på 59 meter. Pont de la Libération i Villeneuve-sur-Lot (Frankrike) har et 96 meter langt spenn sammensatt av betongblokker uten armering.

Teknikk rediger

Begna bru i Hønefoss har flere spenn.

Ved bygging av moderne steinhvelvbroer på 1900-tallet ble det lagt vekt på stein med god styrke (bruddstyrke og trykkspenning) og bestandighet, og transportavstander på opp mot 10 km var vanlig for å finne egnet stein. Ved tørrmuring måtte steinen hugges nøyaktig til, men ved fugede konstruksjoner kunne det være billigere å bruke mer mørtel enn å finpusse overflatene. En fordel med tørrmur er at alt vannet dreneres og det er minimal fare for frostsprenging. Tørrmur av ubearbeidet naturstein ble brukt fra de eldste tider til omkring 1880 (blant annet Lunde bru fra 1829, med ett spenn på 21,2 meter og Geirangervegen), mens tørrmur med tilhugget stein ble i Norge brukt til omkring 1900 og tåler spennvidder opp til 20 meter. Tilhugget stein med mørtelfuger tåler spennvidder på opp mot tre ganger så mye som tørrmur. Hvelvbuen ble oppført på et stillas av tre og overføring av belastning fra stillas til steinhvelv var krevende arbeid som krevde stor nøyaktighet.^[2] Steinhvelvbroer tåler en del vertikale trykkrefter og litt skjærkrefter, men tåler derimot lite eller ingenting av spenninger i form av horisontale krefter. Derfor utformes slike broer slik at de bestandig står under trykk, i den grad dette er mulig.^[2]

Stillas ved bygging av Orkla bru på Dovrebanen

For alle steinbygde buebroer av eldre dato var kronesteinene de viktigste. De satt øverst, var kileformet, låste konstruksjonen og tok belastningen fra begge sider. Over den bærende buen ligger overmuren, mens vederlag og kemper er buens anleggspunkt/opplager på hver side. Kempervinkel er vinkelen på buen der den støtter mot kemper. Brokarene på hver side ble ofte avsluttet med en kjegle mot terrenget. Steinene legges normalt i "forband" slik at det ikke blir gjennomgående fuger. Skodjestraumbruene har en uvanlig kombinasjon av hugget stein og teglstein. Pilhøyden er den vertikale avstanden mellom en horisontal linje mellom opplagrene og buens høyeste punkt.^[2]

Steinhvelvbroer i Norge rediger

Kalvebakken bru sør for Tromsø.

Åros bru i Sogndalstrand.

Veibroer rediger

Skodjebruene sett fra Straumsbrua mot Ellingsøyfjorden. Skodjestraumen bru til høyre, Heggjestraumsbrua til venstre.

Foto: Frode Inge Helland

Lunde bru i Etnedal

Middelalderbroen over Verzasca, Lavertezzo i Sveits

Det er omkring 282 steinhvelvbroer i Vegvesenets register for broer på det norske riks- og fylkesveinettet samt deler av de kommunale veiene. Skodjestraumen bru er med det hovedspenn på 59 meter den lengste steinhvelvbro i det norske veinettet.^[2]

I Norge strekker steinhvelvbroenes tidsalder seg fra begynnelsen av 1600-tallet til midten av 1900-tallet. Den eldste steinhvelvbroen vi kjenner til i Norge er trolig Smedbrua ved Kongsberg. Den ble bygd langs Norges første kjørevei mellom Kongsberg og Hokksund, Gamle Kongsbergvei anlagt under Christian IV fra 1624. Den nåværende Smedbrua ble oppført i 1767.^[2] Utover på 1900-tallet ble steinhvelvbroene gradvis utkonkurrert av betongbroene. Etter andre verdenskrig har det kun blitt bygd en eneste steinhvelvbro i Norge. Det er Åros bru i Rogaland, som er en ettspenns bro på litt over 20 meter. Den ble åpnet i 1999.

De eldste steinhvelvbroer på offentlig vei i Norge^[2]
Bro/sted	Fylke	Byggeår	Spenn (meter)
Svanes	Rogaland	1700	3,5
Smedbrua	Viken	1767	8,0
Spenningsby	Akershus	1804
Eidsvold verk	Akershus	1810
Rise	Oppland	1828
Lunde	Oppland	1829	21,2^a
Helvetesbroen	Aust-Agder	1837
Hårr	Rogaland	1838
Skårs	Rogaland	1840	3,5
Sagåna gamle	Rogaland	1840
Ise	Østfold	1842	3 spenn, 4,0 meter hver
Sokkatjø	Rogaland	1842	2 spenn, 3,5 meter hver

^aDen lengste tørrmurte steinhvelvbro med bare ett spenn.

De største steinhvelvbroene i det norske veinettet.^[2]
Bro	Fylke	Byggeår	Lengste spenn (m)	Antall spenn
Skodjestraumen bru	Møre og Romsdal	1922	59	3
Tveitsund	Telemark	1918	50	1
Åmfoss	Aust-Agder	1914	41	2
Gulfoss	Sør-Trøndelag	1922	40	3
Eggjestraumbrua	Møre og Romsdal	1918	40	1
Merk	Sør-Trøndelag	1899	31	1
Lier	Viken	1913	30	1
Klosterfoss	Telemark	1903	30	1
Foss	Viken	1915	28	1
Folset	Telemark	1902	27	1
Jori (opprinnelig bro sprengt 1940)	Oppland	1941	25	1
Ulstad	Oppland	1935	25	1
Faslefoss (sprengt 1940)	Oppland	1941	25	1

Jernbanebroer rediger

Orkla bru, hurtigtog passerer

Foto: Hansen, Yngvar / Norsk Jernbanemuseum, Jernbaneverket/digitalmuseum.no

Steinhvelvbroer ble tatt i bruk på norske jernbaner fra 1882 (på Vestfoldbanen ved Farrisvannet).^[2] Opprinnelig ble det brukt mest broer av jern eller stål på norske jernbanestrekninger. Med Bergensbanens anlegg kom det et gjennombrudd for steinhvelvbroer.^[3] Dovrebanen og Raumabanen har de største steinhvelvbroene, men også Sørlandsbanen har tre steinhvelvsbroer (Kjeosen, Hengselva og Kolsetelva). Orkla bru (Dovrebanen) er med sitt hovedspennet på 60 meter er den lengste i Norge. Kylling bru er den på Raumabanen har et spenn på 42 meter og går 59 meter over elven, men Jora bru er den lengste med 54 meter hovedspenn.^[2] Den opprinnelige Svenkerud bru (Bergensbanen) på 44 meter ble ødelagt under krigshandlinger i 1940, og erstattet allerede i 1941 av en betongbro på samme sted. Begna bru på Roa–Hønefosslinjen er 216 meter lang og består av ti steinhvelv og er den med størst totallengde.^{[trenger referanse]}

De største steinhvelvbroene i det norske jernbanenettet.^[2]
Bro	Banestrekning	Byggeår	Lengste spenn (m)	Antall spenn
Orkla bru	Dovrebanen	1916	60	1
Jora bru	Raumabanen	1918	54	1
Gulfossen	Størenbanen	1918	46	1
Svenkerud (ødelagt 1940)	Bergensbanen	1907	44	1
Kylling bru	Raumabanen	1923	42	1
Kjeosen bru	Sørlandsbanen	1927	42	1
Strandeelva	Bergensbanen	1904	41	1

Se også rediger

Buebro

Referanser rediger

^ http://snl.no/bro lest 12.10.2013.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k Statens vegvesen/Jernbaneverket: Steinhvelvbruer. Håndbok nr 230. Utgitt 2002.
^ Håkon Gundersen: Samferdsel i Norge. Oslo: Samlaget, 1983.

Eksterne lenker rediger

Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

[1] ttp://snl.no/bro lest 12.10.2013.

[Haandbok-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k Statens vegvesen/Jernbaneverket: Steinhvelvbruer. Håndbok nr 230. Utgitt 2002.

[3] Håkon Gundersen: Samferdsel i Norge. Oslo: Samlaget, 1983.

[1]

[2]

[3]