Steinar Imsen (født 3. april 1944) er en norsk historiker som er professor emeritus ved Institutt for moderne samfunnshistorie, NTNU.[2] Hans arbeidsfelt er senmiddelalderen og tidlig moderne tid (1536- ca. 1800). Han er spesialist på norske dronningers historie, Nidaros erkebispedømmes historie og politisk utvikling i senmiddelalderen.

Steinar Imsen
Født3. apr. 1944[1]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseProfessor, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Universitetet i Trondheim
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Han ble utdannet cand.philol. med historie hovedfag fra Universitetet i Oslo i 1970 og ble dr. philos. ved Universitetet i Trondheim i 1981. Han ble ansatt som universitetslektor i 1974, førsteamanuensis i 1976 og har vært professor der siden 1992. Imsen var før det ansatt ved Norsk lokalhistorisk institutt fra 1970 til 1974. Imsen har også vært redaktør for Norsk historisk leksikon. Han har skrevet den mest brukte innføringsboken i europeisk middelalderhistorie ved norske universitet.

Historiesyn rediger

Steinar Imsen har framhevet norske bønder, i dansketiden, sin evne til å organisere seg og hvordan det kom til uttrykk i offentlige lokalstyret. Ifølge Imsen var det et samband mellom det lederskapet de der utøvde og de politiske aksjonene overfor myndighetene.[3]

I 1991 ga han ut boken om norske dronninger Fra Ragnhild Eriksdatter til Sonja. Her tematiserte Imsen hvordan dronningene kunne spille en politisk rolle ettersom det ikke var noe klart skille mellom det offentlige og det private. Boka har også ført til at Imsen ofte brukes som kilde i pressen i forbindelse med artikler om kongelige.

Imsen var fra 2000 til 2003 redaktør for det store verket om Nidaros Erkebispedømmes historie, Ecclesia Nidrosiensis, skrevet sammen med 18 andre forfattere. I dette verket påpeker Imsen at kirken var veletablert før kongedømmet ble konsolidert, og kirkens organisasjon i Norge varte også lenger enn det norske såkalt nasjonale kongedømmet i middelalderen. Bokas hovedtema er den sentrumsrolle som Nidaros erkebispesete hadde politisk, kulturelt og økonomisk. Ifølge Imsen hadde norsk middelalderforskning hatt «nasjonalstatens» vekst og fall i sentrum for interessen, noe som har ført til at kirkehistorien kun har vært interessant for historikerne i den utstrekning den har kunnet kaste lys over konge og stat. «Vi ser også tydelig at kirken mot slutten av middelalderen overtar for kongedømmet som bærer av ideen om Norge som «nasjonalstat». Olav Engelbrektsson var den siste erkebiskopen, men som formann i riksrådet var han også den siste samlende figuren for Norge som selvstendig rike. Derfor måtte han flykte fra landet i 1537».[4]

Bibliografi rediger

Artikler i Historisk Tidsskrift rediger

  • Earldom and Kingdom. Orkney in the Realm of Norway 1195-1379. Historisk tidsskrift 2000 79: 2
  • Litt mer om Tronfølgeordningen 1319-1450 Historisk tidsskrift 1976 55: 96-107
  • Den tronfølgerettslige situasjonen i Norge ved utgangen av middelalderen Historisk tidsskrift 1987 66: 169-179
  • Over bekken etter vann eller historien om den tyske bondekommunalismen som hjelp til selvhjelp Historisk tidsskrift 1989 68: 166-183
  • Registrum Ecclesie Aboensis eller Åbo Domkyrkas Svartbok. Historisk tidsskrift 1997 76: 314
  • Kunsten å konstruere. Noen kritiske merknader til Erling Sandmos avhandling «Slagbrødre. En studie av vold i to norske regioner i tiden fram mot eneveldet». Historisk tidsskrift 1998 77: 481-501.
  • Lars Hamre (Nekrolog skrevet av Imsen) Historisk tidsskrift 1999 78: 291
  • «landet Orknøy oc greuescapet ther same stadhs» Historisk tidsskrift 2007 86: 199

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Steinar_Imsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Steinar Imsen - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 1. mars 2022. 
  3. ^ Øystein Rian Bøndene går til makta i sør kronikk i Adresseavisen 17.06.2005
  4. ^ Adresseavisen 19.07.2003

Eksterne lenker rediger