Stefan Kölsch

Hjerneforsker og psykolog

Stefan Kölsch (født 7. juli 1968 i Wichita Falls (USA) er en tysk-norsk-amerikansk professor i psykologi og nevrovitenskap.

Stefan Kölsch
Født1968[1][2][3]Rediger på Wikidata
Wichita Falls
BeskjeftigelseProfessor i psykologi, ved Universitetet i Bergen
Utdannet vedUniversitetet i Leipzig
NasjonalitetTysk, norsk, amerikansk

Biografi rediger

Stefan Kölsch studerte instrumental og vokal musikk ved Kunsthøgskolen i Bremen, og så senere psykologi og sosiologi ved Universitetet i Leipzig.  Han ble uteksaminert med en artistisk grad i 1994, diplom i psykologi i 1998 og diplom i sosiologi i 2000. Med sin avhandling Hjernen og musikk: et bidrag til undersøkelsen av sentral auditorisk prosessering med en ny elektrofysiologisk tilnærming[4], som ble gjennomført ved Max Planck Instituttet for human kognitiv og hjerneforskning, ble han gitt en PhD (doctor rerum naturalium) ved Universitetet i Leipzig. Etter en stilling som postdoktor ved Harvard Medical School (U.S.A), grunnla han den uavhengige forskningsgruppen Nevrokognisjon og musikk[5] ved Max Planck-instituttet for human kognitiv og hjerneforskning i Leipzig i 2003. I 2004 oppnådde Koelsch sin habilitasjon ved Universitetet i Leipzig.

I 2006 ble Kölsch førstelektor ved Universitetet i Sussex, hvor han underviste og gjennomførte forskning innen kognitiv og affektiv nevrovitenskap, biologisk psykologi og musikkpsykologi. I 2010 ble han professor i musikkpsykologi og nevrovitenskap ved eksellensklyngen for språk og emosjoner[6] ved Det frie universitet i Berlin. Siden 2015 har han vært professor i biologisk, medisinsk og musikkpsykologi ved Universitetet i Bergen (Norge), et professorat han ble utnevnt til gjennom Toppforskprogrammet[7].

Forskning rediger

Kölschs hovedfelt er innenfor nevrovitenskap og eksperimentell psykologi og omhandler tema som prediktive prosesser[8], emosjoner[9], persepsjon[10], oppmerksomhet[11] og musikkterapi[12]. Basert på sin forskning konkluderer han med at de nevrale ressursene til musikk og språkprosessering har stor grad av overlapp og at aktiviteten i enhver hjernestruktur som har kausal påvirkning på emosjoner, kan påvirkes av musikk. Det siste har betydningsfulle implikasjoner for den terapeutiske bruken av musikk da flere kroniske, somatiske, psykiatriske og nevrologiske lidelser og sykdommer er assosiert med funksjonelle abnormaliteter i disse hjernestrukturene.

Stefan Kölsch sin forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen arbeider med en større studie finansiert av Forskningsrådet som undersøker de terapeutiske effektene av musikk og fysisk aktivitet i pasienter med Alzheimers sykdom, mild kognitiv svikt og subjektiv kognitiv svikt[13].

Publikasjoner rediger

2020: Gode vibrasjoner – Musikkens helsebringende kraft, Cappelen Damm Oslo, ISBN Hardcover 9788202615390

Referanser rediger

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0233583, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NUKAT, oppført som Stefan Koelsch, NUKAT autoritetspost n2013045845[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Virtual International Authority File, VIAF-ID 232959185, besøkt 25. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Koelsch, Stefan 1968-. Brain and music a contribution of central auditory processing with a new electrophysiological approach. [Leipzig]. ISBN 978-3-9807282-0-1. OCLC 76189216. 
  5. ^ «Startseite - Max-Planck-Gesellschaft». www.mpg.de (tysk). Besøkt 8. oktober 2020. 
  6. ^ «Languages of Emotion». www.loe.fu-berlin.de (tysk). 28. mai 2011. Besøkt 8. oktober 2020. 
  7. ^ «Toppforskprogrammet». Universitetet i Bergen. Besøkt 8. oktober 2020. 
  8. ^ Koelsch, Stefan; Vuust, Peter; Friston, Karl (1. januar 2019). «Predictive Processes and the Peculiar Case of Music». Trends in Cognitive Sciences. 1 (engelsk). 23: 63–77. ISSN 1364-6613. doi:10.1016/j.tics.2018.10.006. Besøkt 8. oktober 2020. 
  9. ^ Koelsch, Stefan (1. mars 2010). «Towards a neural basis of music-evoked emotions». Trends in Cognitive Sciences. 3 (engelsk). 14: 131–137. ISSN 1364-6613. PMID 20153242. doi:10.1016/j.tics.2010.01.002. Besøkt 8. oktober 2020. 
  10. ^ Koelsch, Stefan (9. juni 2011). «Toward a Neural Basis of Music Perception – A Review and Updated Model». Frontiers in Psychology. 2. ISSN 1664-1078. PMC 3114071 . PMID 21713060. doi:10.3389/fpsyg.2011.00110. Besøkt 8. oktober 2020. 
  11. ^ Koelsch, Stefan; Schröger, Erich; Tervaniemi, Mari (26. april 1999). «Superior pre-attentive auditory processing in musicians». NeuroReport. 6 (engelsk). 10: 1309–1313. ISSN 0959-4965. doi:10.1097/00001756-199904260-00029. Besøkt 8. oktober 2020. 
  12. ^ Koelsch, Stefan (2009). «A Neuroscientific Perspective on Music Therapy». Annals of the New York Academy of Sciences. 1 (engelsk). 1169: 374–384. ISSN 1749-6632. doi:10.1111/j.1749-6632.2009.04592.x. Besøkt 8. oktober 2020. 
  13. ^ «Hjernen og musikk gruppen». Universitetet i Bergen. Besøkt 8. oktober 2020.