Wikipedia

Steen Steensen Blicher

dansk poet

Steen Steensen Blicher (født 11. oktober 1782 i Vium, død 26. mars 1848 i Spentrup) var en dansk prest og forfatter. Han er kjent for sine dikt og for sine jyske noveller, ladet med både humor og ironi så vel som en for hans samtid uvanlig realisme.

Steen Steensen Blicher
Født11. okt. 1782[1][2][3]Rediger på Wikidata
Viborg
Vium[4]
Død26. mars 1848[1][2][3]Rediger på Wikidata (65 år)
Region Midtjylland
Spentrup[4]
BeskjeftigelseLyriker, oversetter, skribent, prest Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
FarNiels Blicher[4]
NasjonalitetDanmark[5]
Steen Steensen Blicher på Commons

Blicher er en del av «den obligatoriske felleskanon» i listen Dansk litteraturs kanon.

Biografi rediger

I 1809 tok Blicher sin embetseksamen ved pastoralseminariet og holdt sin prøvepreken i Regenskirken 3. januar 1810. Samme år bosatte han seg i Randers sammen med ektefellen. Her underviste han en kort periode som adjunkt ved latinskolen og senere ble han forpakter hos sin far i Randlev prestegård.

Blichers ektefelle var enke og hadde brakt med seg en mindre formue inn i ekteskapet, men statsbankerotten i 1813 gjorde at paret mistet det meste av oppsparingen. Økonomiske problemer fikk han til å søke embete som prest, men først i 1819 ble han ansatt ved Thorning Kirke. Deler av prestegården inneholder i dag Blicheregnens Museum med en Blicher-utstilling med førstetrykk av en rekke av hans verker.

Han forlot embetet i 1825 da han tiltrådte en noe bedre avlønnet stilling i Spentrup ved Randers.

Fra 1826 var Blicher involvert i et prosjekt kalt Tidsskriftet Nordlys. Et Maanedskrivt. Dette måtte imidlertid innstilles i 1829 av økonomiske årsaker. I 1828 var han separert fra sin ektefelle i et halvt år, men samlivet ble gjenopptatt. I 1830-årene kom hans kommersielle gjennombrudd som novelleforfatter, bl.a. med utgivelsen av Samlede Noveller, bd. 1-4, som kom ut i 1833 og 1834.

 
Blicher på en av Himmelbjergfestene malt av Valdemar Neiiendam.

Blichers hensikt med den første Himmelbjergfest i 1839 var å arrangere en blanding mellom antikkens greske konkurranser, en kulturfestival med diktopplesning, malerkunst og visesang, og en patriotisk dansk sammenkomst. Festen fikk 5-600 deltakere og startet ved soloppgang. Man sang bl.a. Blichers «Danmark! Fostermoder kjære» to ganger.[6] Himmelbjergets topp var den gangen eid av husmannen Peder Nielsen på Himmelbjerggården. Da Nielsen i 1840 nektet Blicher adgang til stedet, ble det kjøpt opp av kong Christian 8. som gave til det danske folket.[7]

Blichers politiske standpunkter udviklet seg i 1840-årene end mer i nasjonal retning, og han engasjerte seg i den slesvigske bevegelsen og dens kamp for gjenforening med Danmark. Etter interne uenigheter med de øvrige medlemmene av komitéen, ble han nektet adgang til møtene fra 1844.

Blicher hadde en svak helse og var allerede i 1801 alvorlig syk. Han overvant også en helsemessig krise i 1837. Sykdommen og bitterheten over å være isolert fra «det gode selskab»[8] og et økende forbruk av alkohol var medvirkende til at han forsømte sitt embete. Etter gjentatte klager over hans tjenesteforsømmelse ble han i mai 1847 avskjediget med pensjon. Blicher døde i 1848 i Spentrup.[9]

Forfatterskapet rediger

Steen Steensen Blicher utga både diktsamlinger og noveller.

 
Minnesten over Blicher i Randlev.

Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog rediger

Denne novellen fra 1824 er Steen Steensen Blichers debut som novelleforfatter.

Handlingen er basert på den adelige Marie Grubbes skjebne. I novellen kalles hun frøken Sophie. Hendes livsforløp berettes af Morten Vinge i dagboksform, som ifølge en note er «Fundet, gennemset og udgivet af S.S. Blicher». Noten er antagelig uttrykk for at forfatteren ønsket å gi novellens handling et preg av autentisitet.

Den norske litteraturkritikeren og forlagskonsulenten Eugenia Kielland holdt et radiokåseri om Af en Landsbydegns Dagbok som hun ga ut i bokform i 1950, i samlingen Evige venner. Klassisk litteratur i et nøtteskall.[10]

Kritikk rediger

I mange av Blichers fortellinger utgjør det midtjyske hedelandskapet en melankolsk bakgrunn for fortellingen. Hans elskede hede er derfor et sentralt punkt i forfatterskapet. Dette utgangspunktet var i 1835 grunnlaget for at J.N. Madvig karakteriserte flesteparten av novellene som idylliske lokale fortellinger (biedermeier-tradisjonen) og han fremhever det jyske lynnet som preger fortellingene.[11] Han anser de av historiene som dreier seg om mindre idylliske temaer for å være av dårligere kvalitet.

I en lang periode etter Blichers død ble hovedvekten hos kritikerne lagt på de biografiske trekkene i Blichers forfatterskap.[12] I 1904 betegnet Jeppe Aakjærs 3-bindsverk om Blicher en endring i tolkningen av Blicher. Her tilbakeviste Aakjær den biedermeierske lesing av Blicher. I stedet fremhevet han Blichers evne til å beskrive tragiske menneskeskjebner basert på Blichers tragiske livsforløp. Hans Brix anser derimot at de de dystre trekkene ved novellene er et uttrykk for Blichers innsikt i den menneskelige natur og seksualitet.[13] Etter 1920, da Sigmund Freuds Det ubevisste ble oversatt til dansk ble vekten på det psykologiske elementet i novellene fremherskende.

Søren Baggesens disputas er det hittil mest omfattende verk om Blicher. Han fastlegger først sjangeren for de blicherske novellene som betegnes som realistiske skjebnenoveller, der personene beskrives i uunngåelige skjebnebestemte situasjoner.[14]

Blichers verker er derfor uttrykk for en tragisk realisme, og Blichers beste noveller handler om menneskelig ulykke utenfor den enkeltes kontroll.[15] Baggesen påpeker også som noe nytt i Blicher-fortolkningen, at mange av novellene inneholder en forteller som enten misforstår, fortrenger eller fortier vesentlige deler av handlingsforløpet.[16] I løpet av novellen legger forfatteren inn tegn på at fortelleren etter hvert erkjenner sin rolle, og derved oppstår et eget spenningsfelt for den observante leser.

Ettermæle rediger

I 2006 ble Præsten i Vejlbye en del av Danmarks kulturkanon, begrunnet blant annet med at «stilen lyser av elegisk smerte og uhyggelig fortettet drama, og fortellingen er vanskelig å riste av seg».[17]

Da Sigrid Undset debuterte, fikk hun av sin danske mor Blichers Trækfuglene, med ønske om at «du som forfatter alltid må se opp til Blicher som ditt forbilde, være ubestikkelig ærlig som han, fryktløst se livet i øynene, som det er, og sannferdig berette hva du ser».[18]

 Blicher er ikke bare den første af den danske litteraturs store fortællere, han er en af de få tragiske digtere, den danske litteratur overhovedet har. 

Søren Baggesen[19]

Præsten i Vejlbye har vært filmatisert tre ganger, som stumfilm i 1920,[20] i 1931 med Henrik Malberg som den anklagede presten,[21] og i 1972.[22]

Utvalgte verker av Blicher rediger

  • 1814 Første digtsamling Digte .Første Deel.[23]
  • 1817 Jyllandsrejse i sex Døgn. Utført og beskrevet av S.S. Blicher og S.S. Barbeer i Nibe
  • 1824 Første novelle Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog
  • 1828 Sildig Opvaagnen[24]
  • 1828 Jøderne på Hald
  • 1829 Hosekræmmeren[25]
  • 1829 Præsten i Vejlbye[26]
  • 1838 Diktsamlingen Trækfuglene
  • 1842 E Bindstouw[27]
  • 1807–09 oversatte han Macphersons Ossian digte og fikk stor anerkjennelse for dette arbeidet.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Steen-Steensen-Blicher, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id blicher-steen-steensen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, Dansk Biografisk Leksikon-ID Steen_Steensen_Blicher, besøkt 7. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Arkiv for Dansk Litteratur – Steen Steensen Blicher – Tekst Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. Hentet 21. desember 2011
  7. ^ http://himmelbjerget.dk/historie/
  8. ^ Han ble etter kontroversen i Himmelbjergkomitéen gjort til gjenstand for skarp offentlig kritikk og blant annet latterliggjort i Corsaren.
  9. ^ Blant kildene til dette avsnittet er to tilgjengelige på internett: Søren Baggesen Arkivert 25. november 2010 hos Wayback Machine. og Iben Holk Arkivert 18. februar 2010 hos Wayback Machine.
  10. ^ Kielland, Eugenia; Nilsen, Harald (illustratør) (1960). Evige venner: klassisk litteratur i nøtteskall. Oslo: Aschehoug. 
  11. ^ Jfr. J. N. Madvig: Anmeldelse af Blichers Samlede noveller 1-4 i Maanedsskrift for Litteratur, 13, 1835
  12. ^ For eksempel: Evald Tang Kristensen og M.A.S. Lund (1882).
  13. ^ Hans Brix: Blicher Studier (Nordisk Forlag 1916) s. 57-63.
  14. ^ Forstått slik at «Skæbnen er mønstret i det vi mennesker kalder tilfældighed.» Jfr. Søren Baggesen (1965), s. 275.
  15. ^ Ibid, s. 276f
  16. ^ «Men ved at lade denne mand være totalt uforstående over for forløbets egentlige betydning, opnår forfatteren at tvinge læserens interesse delvis bort fra personerne og over på begivenhederne selv…»Baggesen (1965), s. 66.
  17. ^ (s. 42)
  18. ^ Erling Nielsen: «St. St. Blicher», Danmark forteller, Den norske bokklubben, 1977, ISBN 82-525-0397-7
  19. ^ Sitat av Søren Baggesen, s. 143
  20. ^ https://www.dfi.dk/viden-om-film/filmdatabasen/film/praesten-i-vejlby-0/
  21. ^ https://www.danskefilm.dk/film.php?id=589
  22. ^ https://filmfront.no/utgivelse/19386/
  23. ^ Hjemstavnsdiktet Kær est du, fødeland fra denne diktsamlingen er skrevet under inntrykk av Napoleonskrigene og refererer til kongeriket Danmark-Norge og særlig Jylland.
  24. ^ I Nordlys bd. 5, finnes i flere gjenopptrykk.
  25. ^ I Nordlys bd. 9. Gjengitt av Det kongelige bibliotek
  26. ^ Gjengitt av Arkiv for Dansk Litteratur Arkivert 9. august 2007 hos Wayback Machine.
  27. ^ Gjengitt av Det kongelige bibliotek

Litteratur rediger

  • Baggesen, Søren: Den blicherske novelle, Odense Universitetsforlag 1965
  • Kristensen, Evald Tang og M.A.S. Lund i Steen Steensen Blichers Liv og Gerning, 1882, gjenopptrykt av Blicher-selskapet i 1991.
  • Madvig, J.N.: Anmeldelse af Blichers Samlede noveller 1-4 i Maanedsskrift for Litteratur, 13, 1835.
  • Aakjær, Jeppe: Steen Steensen Blichers Livs-Tragedie i Breve og Aktstykker, bind 1- 2 (Nordisk Forlag 1904)

Eksterne lenker rediger

Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:
Tekster av Blicher på dansk Wikisource
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Steen_Steensen_Blicher&oldid=24130023»