Stedfortrederkrig

En stedfortrederkrig (engelsk: proxy war eller war by proxy) er en krig som offisielt utkjempes mellom to parter, men hvor hver av disse partene er alliert med eller støttet av andre, større makter, og der det egentlige målet med krigen først og fremst er å flytte maktbalansen mellom stormaktene. En slik krig er resultatet av at motstridende krefter bruker tredjeparter som erstatning for å kjempe mot hverandre direkte.

Kart over fronten i den spanske borgerkrig i oktober 1937, en krig som av flere anses som en stedfortrederkrig mellom det nazistiske Tyskland og det kommunistiske Sovjetunionen.^{[trenger referanse]}

Mens motstridende krefter i enkelte tilfeller har brukt regjeringer som stedfortredere, er det langt mer vanlig at voldelige ikke-statlige aktører, leiesoldater eller andre tredjeparter går med i krigen. Håpet er at disse gruppene kan angripe en motstander uten at det utarter til en fullskala krig.

Stedfortrederkriger har også blitt utkjempet sammen med fullskala konflikter. Det er nesten umulig å kjempe en ren stedfortrederkrig, ettersom gruppene som støtter en bestemt nasjon, vanligvis har sine egne interesser som kan avvike fra selve nasjonens. Stedfortrederkriger fungerer vanligvis best i kalde kriger, ettersom de blir nødvendige i gjennomføringen av en væpnet konflikt mellom minst to krigførende parter mens den kalde krigen fortsetter.

Under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, var ikke landene i direkte væpnet konflikt, blant annet fordi det kunne få katastrofale konsekvenser, og de unngikk å sende egne styrker til motpartens interesseområder. I stedet førte de stedfortrederkrig mot hverandre ved blant annet å støtte regimer og opprørsbevegelser i Afrika (blant annet Angola), Latin-Amerika (blant annet Nicaragua) og Asia. I Øst- og Sørøst-Asia støttet USA antikommunistiske regimer, og bekjempet venstreorienterte bevegelser. I Kina og Vietnam støttet USA den tapende parten. I Latin-Amerika hadde USA betydelig innflytelse gjennom stedfortredere. Under Den afghansk-sovjetiske krig var den sunni-islamske motstandsbevegelsen USAs stedfortredere mens Irak var USAs stedfortreder i Iran–Irak-krigen.

Terrorbevegelser som driver angrep på en annen kan opptre som stedfortredere. For eksempel antas at Iran har støttet terrorister som har rettet angrep mot USA. Pakistan har trolig støttet væpnede grupper i Afghanistan for å oppnå regional innflytelse.

Separatister i det østlige Ukraina drev fra 2014 væpnet kamp mot ukrainske styrker og disse ble ansett som stedfortredere for Russland. Borgerkrigen i Syria har til dels preg at stedfortrederkrig.