Statisk moment, eller 1. arealmoment, Si, er en størrelse innenfor mekanikken, nærmere bestemt fasthetslære og bjelkedeformasjon. Man tar ofte statisk moment med i beregninger som angår konstruksjonsteknikk. Størrelsen går igjen i flere NS (Norsk Standard) for ulike konstruksjonsmaterialer.

Størrelsen bestemmes ut fra et bjelketverrsnitts utforming og areal. Mer presist: Arealsentrenes avstand fra nøytralaksen og arealets størrelse, henholdsvis for deler av tverrsnittet under trykk og strekk. Under visse forutsetninger kan man beregne bruddkapasiteten til bjelker ved hjelp av denne størrelsen, ettersom man ofte regner plastisk deformasjon som brudd for visse materialer.

Si er summen av arealmomentene om nøytralaksen. (Subbenevnelsen i erstattes med x,y eller z i forhold til hvilken akse man betrakter.) For en bjelke med rektangulært tverrsnitt gir dette Si = 1/4 * bh2, hvor h er høyden og b er bredden. (Arealet av en sone er 1/2 * bh, avstanden til nøytralaksen er 1/4 * h, og vi har to soner.) En annen betegnelse som ofte er brukt om Si er plastisk motstandsmoment, Wp. Men man bør være obs på at statisk moment kan referere til én sone (enten trykk- eller strekk-) på en av sidene til nøytralaksen, mens motstandsmomentet stort sett refererer til hele tverrsnittet.