Staraja Russa
Staraja Russa (russisk: Ста́рая Ру́сса) er den tredje største byen i Novgorod oblast i Russland. Den ligger ved elva Polist, rundt 100 km sør for Velikij Novgorod. Innbyggertall: 35 511 (folketelling 2002), 41 538 (folketelling 1989).
| Staraja Russa | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Russland | ||||
| Oblast | Novgorod oblast | ||||
| Postnummer | 175200–175207 | ||||
| Retningsnummer | 81652 | ||||
| Areal | 18,54 km² | ||||
| Befolkning | 35 511 (2002) | ||||
| Bef.tetthet | 1 476,65 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 25 meter | ||||
| Første gang omtalt | 1167 | ||||
| Bystatus | 1776 | ||||
| Nettside | www | ||||
 Staraja Russa 57°59′00″N 31°21′00″Ø | |||||
.png)
I likhet med store deler av Russland, så har også Staraja Russa hatt nedgang i befolkningen etter Sovjetunionens fall. Staraja Russa lufthavn ligger like sørøst for byen.
Historie rediger
Byen antas å ha oppstått på midten av 900-tallet. Staraja Russa ble første gang nevnt i krøniker i 1076, som en av de tre hovedbyene i Novgorod, ved siden av Pskov og Ladoga. Navnet stammer fra væringene, som kalte seg selv «Rus» og bosatte seg i nærheten for å kontrollere viktige handelsruter fra Novgorod til Polotsk og Kiev.
Trehusbebyggelsen i Russa ble brent til grunnen i 1190 og 1194. I 1478 ble Novgorod, og dermed også Russa, innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva. Ordet Staraja (gammel) ble føyd til navnet på 1400-tallet, for å skille den fra nyere bosetninger med samme navn.
På 1400–1600-tallet endret den gamle handelsbyen seg til et velstående industrielt senter, med utvinning av salt som den ledende forretningsvirksomheten. Byen var helt fram til midten av 1800-tallet en svært viktig saltleverandør til Moskva-området. Da Ivan den grusomme besteg tronen var Staraja Russa den fjerde mest folkerike byen i Russland, etter Moskva, Pskov og Novgorod. I Russlands urolige tider (1598–1613) ble byen holdt av polske røverbander og ble sterkt avfolket. Kun 38 mennesker bodde der i 1613.
I 1824 opprettet tsar Alexander I de såkalte militære bosetninger nær Staraja Russa, som skulle bli åsted for et opprør i 1831, som en del av det såkalte Koleraopprøret. Byen ble fiksjonalisert som Skotoprigonijevsk i Dostojevskijs roman Brødrene Karamazov (1879–80).
Byen var okkupert av tyskerne mellom 9. august 1941 og 18. februar 1944. Byen ble totalt ødelagt av tyskerne, men er senere gjenoppbygd.
Severdigheter rediger
Staraja Russa er et balneologisk kursted, berømt over hele Russland for sine mineralkilder, som brukes til bading, drikking, og inhalasjoner, for medisinsk mudder fra de salte innsjøene Verkhneje og Sredneje, og mudder fra kunstige reservoarer. Staraja Russa sanatorium ble grunnlagt i 1828 og har i dag Europas største mineralfontene. Parken er på 100 hektar. Stedet ble tidligere brukt av tsar-familien.
Byen er også kjent for at forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821–1881) bodde her store deler av somrene. Huset fungerer nå som museum, og hele andre etasje er fortsatt innredet slik den var mens forfatteren selv bodde der. Det var her Dostojevskij skrev romanene Brødrene Karamasov og De besatte.
Eksterne lenker rediger
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Staraya Russa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Старая Русса – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Uoffisiell hjemmeside (engelsk)
- Turistinformasjon (russisk, engelsk)
