Standard trykk og temperatur

Standard trykk og temperatur (engelsk standard temperature and pressure, STP), også kjent som standardbetingelser, er et sett av standardiserte betingelser for eksperimentelle målinger som muliggjør meningsfull sammenligning av måledata.

Det finnes en rekke ulike definisjoner for standard trykk og temperatur i bruk. De fleste bruker et trykk rundt atmosfæretrykket ved havoverfalten og en temperatur lik null grader celsius eller rundt «romtemperatur». Innen kjemi generelt er den mest autoritative definisjonen gitt av IUPAC som temperatur lik null grader celsius (273,15 K) og trykk lik 100 kPa (0.986 standardatmosfærer). Før 1982 anbefalte de trykk lik én standardatmosfære (101.325 kPa)[1] og denne definisjonen er fortsatt i bruk. For naturgass brukes typisk 101,325 kPa og 15 °C som definert i ISO 13443.[2] Det finnes også definisjoner som bruker romtemperatur, definert som enten 20 °C eller 25 °C, av praktiske årsaker.

Referanser rediger

  1. ^ A. D. McNaught, A. Wilkinson (1997). Compendium of Chemical Terminology, The Gold Book (PDF) (2nd utg.). Blackwell Science. ISBN 0-86542-684-8. Arkivert fra originalen (PDF) 24. mai 2016. Besøkt 18. juli 2013. «Standard conditions for gases: Temperature, 273.15 K [...] and pressure of 105 pascals. The previous standard absolute pressure of 1 atm (equivalent to 1.01325 × 105 Pa) was changed to 100 kPa in 1982. IUPAC recommends that the former pressure should be discontinued.» 
  2. ^ Natural gas – Standard reference conditions (ISO 13443). Geneva, Switzerland: International Organization for Standardization. 1996.