Staccatissimo angir innen musikken en note som skal spilles ekstremt kort, separat og distinkt, som en ekstrem staccato. I notasjon skrives staccatissimo som en kile over notene. En kile eller en loddrett strek kunne opprinnelig (på 1700-tallet) også bety en vanlig staccato, da det ikke fantes noen standard, men etterhvert ble det vanligst at en prikk over notene betydde staccato, og en kile staccatissimo.[1] Under et eksempel fra Bruckners 0. symfoni, hvor staccatissimo er notert over eller under notene, avhengig av notehalsens retning.

Referanser rediger

  1. ^ Howard Ferguson, Keyboard interpretation from the 14th to the 19th century: an introduction (Oxford University Press, 1975)