Stabburselva
Stabburselva (nordsamisk: Rávttošjohka, kvensk: Rautusjoki)[2] renner igjennom Stabbursdalen nasjonalpark og ut i Porsangerfjorden ved Stabbursnes naturreservat. Elva ligger 15 km nord for Lakselv i Porsanger kommune, Finnmark fylke, langs E6. Vassdragets nedbørfelt strekker seg inn i Alta og Karasjok kommuner.
| Stabburselva | |||
|---|---|---|---|
| Rávttošjohka, Rautusjoki | |||
 Stabbursfossen i Stabburselva. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Porsanger | ||
| Lengde | 92,8 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 1 109,81 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 21,71 m³/s[1] | ||
| Start | Stabbursdalsvatnet | ||
| – Høyde | 356 moh. | ||
| – Koord. | 69°50′13″N 24°13′55″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Tjern ved Hoankamuvra, Alta | ||
| – Høyde | 596 moh. | ||
| – Koord. | 69°46′15″N 24°00′21″Ø | ||
| – Vannstreng | Bekk uten navn – Guhkesjavri – Njoaskivuolesjohka – Bojobeasjavri – Bojobeasjohka – Stabbursdalsvannet – Stabburselva | ||
| Munning | Indre Porsangen ved Stabbursnes | ||
| – Koord. | 70°11′07″N 24°56′01″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Adnejohka, Ceakkojohka, Navkajohka, Njáhkájohka, Dilljohka | ||
| – Venstre | Elv fra Suolujávri, Bohkošjohka, Stuora Návggastatjohka, Bastinjohka, Leaktojohka, Mađirjohka | ||
 Stabburselva 69°50′13″N 24°13′55″Ø | |||
Geografi rediger
Stabburselva (Rávttošjohka) har sitt utspring på Finnmarksvidda nord for Finnmarks største innsjø, Iešjávri. I øvre del er vassdraget sterkt forgreinet og danner flere vann. Øst for elva ligger det karrige fjellpartiet Gaissene. Fra Stabbursvannet renner elva renner rolig nordover i en åpen vid dal før den den ca. 20 km fra Porsangerfjorden skjærer seg gjennom en mektig canyon, Rávttošavži, med stupbratte vegger og store rasmarker. Nedenfor gjelet vier dalen seg ut i et vidt terrasselandskap. Her danner elva tre store loner, Lompola, før den svinger seg videre gjennom terrasselandskapet og munner ut i et deltaområde i Porsangerfjorden,[3] nord for det store isranddeltaet Stabbursnes.
Berggrunnen består overveiende av sure, tungt forvitrelige bergarter. Stabbursdalen har mange spor etter isavsmeltingen ved slutten av siste istid. Store breelver flommet da fra sør og vest og gravde ut gjelet Rávttošavži og flere gjel i sidedalene fra Gaissaområdet sør og øst for elva. Breelvene førte med seg store grusmasser som ble avsatt foran brefronten i Porsangerfjorden. På de gamle deltaflatene finner vi mange fossile elveløp og dødisgroper.
Stabburselva renner gjennom verdens nordligste furuskog hvor man kan finne trær som er opptil 500 år gamle.
Vassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[4]
Fiske rediger
I Stabburselva kan man fiske etter laks, sjøørret, sjørøye, og brunørret. Det finnes også gjedde og lake i Lompola. Den senere tid er det også tatt noen eksemplarer av pukkellaks. Sjørøya har de siste årene vært i sterk tilbakegang og er nå fredet.
Stabburselva forpaktes av Stabbursdalen Grunneierforening.
Stabburselva har status som nasjonalt laksevassdrag og er blant Finnmarks ti viktigste lakseelver. Stabburselva regnes som en god fluefiskeelv på grunn av sine fangster, naturen og sin tilgjengelighet for fluefiskere.
Stabburselva er kjent som en av de bedre lakseelvene i Norge og for sin storvokste laks opptil rekorden på 29 kg. Den største sjøørreten som er tatt i elva var på 12 kg. Sjørøya har en størrelse på 1,5-2 kg.
I toppåret 1982 ble det tatt over 5 tonn laks, men etter dette falt fangstene til ca. 1 tonn i 1997. Etter dette har fisket tatt seg opp og kom i 2006 opp i 4,5 tonn.[trenger referanse]
Strekningen opp til Lompola er 9 km preget av stryk og kulper. Etter denne er det 2 km med mange fiskeplasser opp til den 6 m høye Stabbursfossen. Elva er stri over laksetrappen og har flere fall. Noe laks går opp i sideelvene Dæbbojohka og Njáhkájohka. Njáhkájohka er den største sideelva til Stabburselva i nasjonalparken. Stabburselva er i dag lakseførende opp til den ca. 20 m høye Njakkafossen ca. 3 mil fra sjøen, etter at det er bygd laksetrapper i de tre fossene nedenfor Rávttošavži.
Fiskekort rediger
Utstyr som er brukt utenfor fylket må igjennom desinfeksjon før fiskekort kan selges. Dette kan gjøres på Stabbursnes Naturhus[5][6], og attesten må kunne fremvises ved fiske i elven.
Fisketiden etter laks, sjørøye og sjøørret er fra 24. juni til 24. august. Anadrome laksefisk og innlandsfisk er fredet fra søndag kl 1800 til mandag kl 1800. Etter 31. juli må all villaks større enn 3 kg/65 cm skal håndteres skånsomt og umiddelbart settes tilbake i vassdraget. Røya er fredet hele sesongen og settes tilbake i vassdraget.
Det er utvidet fisketid etter sjørørret nedenfor Stabburselv bru til og med 14. september.
Referanser rediger
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 22. juli 2017
- ^ «Elvedelta - status og overvåking : Stabburselvas utløp i Porsangerfj.». elvedelta.miljodirektoratet.no. Besøkt 3. februar 2021.
- ^ «223/1 Stabburselva (Rávttošjohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juli 2021. Arkivert fra originalen 29. oktober 2021. Besøkt 12. oktober 2021.
- ^ «Stabbursnes Naturhus og Museum». Museumsnett. 7. juni 2016. Besøkt 3. februar 2021.
- ^ «Fiskekort Stabburselva Grunneierforening». stabburselva.info. stabburselva.info - Stabbursdalen Grunneierforening. Besøkt 3. februar 2021. «Stabbursnes Naturhus og Museum selger fiskekort på vegne av Stabbursdalen Grunneierforening. Naturhusets åpningstider finner du på deres hjemmeside, Stabbursnes Naturhus og Museum. Alle som skal fiske i Stabburselva må ha betalt fiskeravgift. Link finner du her: Fiskeravgift/fishing fee.»
Eksterne lenker rediger
- Museumsnett.no: Stabbursnes Naturhus