Staaken er en ortsteil i Berlins bydel Spandau.

Staaken
Gartenstadt Staaken ble oppført mellom 1914 og 1917
LandTysklands flagg Tyskland
DelstatBerlins flagg Berlin
StatusOrtsteil i bydelen Spandau
Areal10,9 km²
Befolkning42 332 (2011)
Bef.tetthet3 883,67 innb./km²
Høyde o.h.31 meter
Første gang omtalt1273
Posisjonskart
Staaken
Kart
Staaken
52°31′57″N 13°08′29″Ø

Geografi rediger

I nordøst grenser Staaken til Falkenhagener Feld, i øst ligger Klosterfelde mellom Staaken og ortsteilen Spandau, som er sentrum i den administrative bydelen Spandau. I vest og sør grenser ortsteilen mot Landkreis Havelland i Brandenburg.

Den historiske del av Staaken ligger i nord og sør og består for det meste av småhusbebyggelse som for eksempel i Gartenstadt Staaken. Ortsteilens østlige del ble fra 1950 til 1970-tallet bebygget med blokker.

Strøk i Staaken rediger

 
Landsbykirken i 2011
 
Neu-Staaken

Albrechtshof rediger

Albrechtshof ligger vest i Staaken og er i vest og nord begrenset av grensen til Falkensee, i øst Finkenkruger Weg og i sør jernbanelinjen til Hamburg. Strøket karakteriseres av eneboliger som gir det et landlig preg. Albrechtshof ble kjent i pressen etter at en lokfører 5. desember 1961 kjørte sitt damplokomotiv tvers igjennom sperringene til Vest-Berlin. Jernbanelinjen mellom Berlin og Hamburg ble etter dette nedlagt og togene omdirigert over Wannsee. Flukten ble siden beskrevet i filmen Durchbruch 234. En del av Albrechtshof ligger i Seegefeld i Brandenburg.

Gartenstadt Staaken rediger

Gartenstadt Staaken finnes mellom Lehrter Bahn og Hamburger Bahn og avgrenses i øst av Hackbuschstrasse og i vest Finkenburger Weg. Bebyggelsen ble planlagt av arkitekten Paul Schmitthenner og oppført i årene 1914-1917 på det som da var 3 500 dekar åkerland. Borettslaget Gartenstadt Staaken ble grunnlagt 27. juni 1913. Bebyggelsen har i dag vernestatus.

Landsbyen Staaken rediger

Det egentlige sentrum av Staaken går langs Nennhauser Damm, sør for Brunsbütteler Damm. Langs hovedgaten finnes Staaken landsbykirke.

Siedlung Neu-Jerusalem rediger

Siedlung Neu-Jerusalem (Ny-Jerusalem boligområde) finnes vest for Staaken sentrum like før grensen mot Brandenburg og på begge sider av Heerstrasse. Boligområdet er oppført i funksjonalistisk stil.

Neu-Staaken rediger

Neu-Staaken (Nye Staaken) er et område øst i Staaken, som i 1960- og 1970-årene ble utbygget med blokkbebyggelse. Neu-Staaken har etter utbyggingen fått et bymessig preg.

Siedlung Hahneberg rediger

Siedlung Hahneberg (Hahneberg boligområde) ligger sørvest i ortsteilen, sør for Hahneberg (66 moh) og nær grensen til Brandenburg. Området var utparsellert allerede ved rundt 1900 men likevel ikke utbygget. I DDR-tiden lå området i et sperreområde som følge av den nærliggende grensen til Vest-Berlin. Etter murens fall ble Siedlung Hahneberg utbygget med eneboliger og tomannsboliger.

Historie rediger

Staken nevnes første gang i kjente skriftlige kilder 26. mars 1273 som Dorf Stakene. Navnet kommer av middelnedertysk To den staken og betyr Sted hvor tømmer, stokker og peler finnes (Ort wo Knüppel, dicke Stöcke, Pfähle sind).[1] Landsbyen Staaken ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920.

Zeppelin GmbH kjøpte i 1915 store områder i Staaken for produksjon av luftskip for militære formål og bygde for dette formålet bl.a. en flyplass. Etter avslutningen av den første verdenskrigen fikk Tyskland i Versaillestraktaten forbud mot å videreføre sin rustningsindustri. Flyplassen i Staaken ble deretter i noen utstrekning nyttet for sivil transport med luftskip.

De store industrihallene som sto tomme etter den nedlagte luftskip-produksjonen, ble i fra 1923 til 1934 brukt til filmproduksjon av bl.a. filmen Metropolis av Fritz Lang og senere filmer av Leni Riefenstahl.

10. august 1938 fløy en Focke-Wulf Fw 200 tilhørende Lufthansa, den 6 371 kilometer lange strekningen fra Staaken til Floyd Bennett Field i New York på 24 timer, 56 minutter og 12 sekunder (en gjennomsnittshastighet på 255,499 km/t). Det var den første non-stop-flyvningen mellom de to byene.

Selskapet Deutsche Maschinenbau-Aktiengesellschaft bygde fra 1938 stridsvogner i Staaken, den såkalte DEMAG-Panzer. Under den andre verdenskrigen ble produksjonen delvis utført av tvangsarbeidere. En avdeling av KZ Sachsenhausen ble brukt som leir for tvangsarbeiderne.

Etter avslutningen av den andre verdenskrigen ble Staaken 31. august 1945 delt i forbindelse med et makeskifte mellom britene og Sovjetunionen. Den vestlige delen ble lagt inn i sovjetisk sektor, men inntil videre likevel administrert fra rådhuset i Spandau som lå i britisk sektor. Dermed kunne innbyggerne i Vest-Staaken delta i valgene 3. desember 1950 til Berlins parlament. Årsaken til disse forholdene var britenes behov for å benytte Gatow lufthavn og at denne delvis lå i Brandenburg som var okkupert av Sovjetunionen. Makeskifteavtalen innebar at britene overtok deler av Gross-Glienicke hvor flyplassen lå, en smal stripe kalt Seeburger Zipfel mot å gi fra seg den vestlige delen av Staaken. Grensen mellom de to deler av Staaken gikk dermed i en linje fra nord mot sør midt i henholdsvis Finkenkruger Weg, Nennhauser Damm og Bergstraße. DDR's Volkspolizei inntok Vest-Staaken 1. februar 1951.

I kommunisttiden fantes i den delen av Staaken som tilhørte DDR, Høgskolen for Utenrikshandel (Hochschule für Aussenhandel). En rekke personer som senere gjorde politisk karriere, fikk sin utdannelse her, bl.a. Christa Luft og Alexander Schalck-Golodkowski.

Da Berlinmurens fall var et faktum kvelden 9. november 1989 ble grenseovergangen i Heerstrasse åpnet samme natt kl 0032. Etter gjenforeningen ble de atskilte delene av Staaken forent og administrasjonen overført til Spandau.

Personer fra Staaken rediger

Referanser rediger

  1. ^ Reinhard E. Fischer: Die Ortsnamen der Länder Brandenburg und Berlin. Bind 13 av Brandenburgischen Historischen Studien. for Brandenburgischen Historischen Kommission. be.bra wissenschaft verlag, Berlin-Brandenburg 2005, ISBN 3-937233-30-X, ISSN 1860-2436, S. 161.

Eksterne lenker rediger