Ståle Kleiberg (født 8. mars 1958 i Stavanger) er en norsk komponist, og professor i komposisjon og musikkvitenskap ved Institutt for musikk, NTNU i Trondheim. Ståle Kleiberg er medlem av Norsk Komponistforening, siden 1992.

Ståle Kleiberg
Født8. mars 1958Rediger på Wikidata (66 år)
Stavanger
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bakgrunn rediger

Kleiberg er utdannet filolog fra Universitetet i Oslo, med musikk, allmenn litteratur og nordisk i fagkretsen. I tillegg har han diplomeksamen i komposisjon fra Norges musikkhøgskole og komposisjonsstudier i England.

Ståle Kleiberg har forsket på fransk og norsk musikk fra 1900-tallet, og på tysk musikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Han er medredaktør i Norges musikkhistorie.[1]

Musikalsk virke rediger

Requiem for the victims of Nazi persecution ble urfremført i Nidarosdomen i 2002.[2] Det inneholder i tillegg latinske messeledd, dessuten nye tekster skrevet av den skotske poeten og dramatikeren Edwin Morgan.

Verket ble fremført i Washington National Cathedral 11. september 2004, minnedagen for terrorangrepene i New York og Washington.[2] Verket ble også oppført 1. september 2008, på minnedagen for Hitlers angrep på Polen.[3]

Requiem er omtalt i et eget kapittel i boken Memento Mori av den amerikanske musikologen Robert Chase. Det inngår i en trilogi med symfonien Klokkeskjæret og orkesterverket Lamento: Cissi Klein in memoriam.[3] Sistnevnte verk er skrevet til minne om den jødiske piken Cissi Klein fra Trondheim, som omkom i Auschwitz i 1943.

Flere av Kleibergs verker har en litterær tilknytning.[3] I 1981 skrev han en sangsyklus med Haugtussa-sanger, med utgangspunkt i Garborgs verk. Komposisjonen Rosevinduet for 12 instrumenter og resitatør, er dels inspirert av Gabriel Kiellands kunstverk i Nidarosdomen, dels av Stein Mehrens dikt til samme. Han har også skrevet korverk for blandet kor til Wergelands dikt Efter tidens leilighed og Til min Gyldenlak.

I 2015 ble Mass for Modern Man urfremført i Nidarosdomen som Olavsfestdagenes åpningskonsert, og fikk sin tyske premiere i Münchner Dom i november samme år. Hans opera-oratorium David and Bathsheba høstet også stor anerkjennelse ved urfremføringen i Nidarosdomen [4] i 2008, og er siden fremført i flere land. 2Ls Blu-Ray- og SACD-utgivelse av verket ble nominert til amerikansk Grammy i klassen Best Opera Recording.[5] I tillegg til omfattende arbeid i oratorie- og operasjangeren har Kleiberg også komponert for kammerformatet; et eksempel på dette virket er 2L-utgivelsen Mezzotints fra 2015.

Æresbevisninger rediger

Kleiberg fikk Fartein Valen-stipendet i 1999 [6] og ble valgt til årets komponist av Trondheim symfoniorkester for sesongen 20002001.

Kleiberg er nominert til Grammy-prisen to ganger: i 2009 for albumet Treble and Bass, med Trondheim Symfoniorkester og solistene Marianne Thorsen på fiolin og Göran Sjölin på kontrabass;[7] og i 2013 for Trondheim Symfoniorkesters innspilling av operaen David and Bathsheba.[8]

I 2018 ble han tildelt Musikkforleggerprisen som årets opphaver innen klassisk/samtidsmusikk for verket Mass for Modern Man.[9] Han har også vært nominert til Musikkforleggerprisen i klassen årets verk – klassisk/samtidsmusikk i 2016 for «Requiem», i 2019 for «String quartet no. 3», i 2020 for «Concerto for Doublebass and Orchestra» og i 2021 for «Brastjskonsert», og i klassen året opphavsperson i 2016. [10][11][12][13] I 2023 ble han nominert til Norsk Komponistforenings årets verk for Concerto for Viola and Orchestra.[14]

Produksjon rediger

Verkliste (utvalg) rediger

Diskografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ http://www.nb.no/nbsok/nb/b1d6402d645630ed7c89da7aa0854373?index=8#0 Norges musikkhistorie. 4 Fra Nasjonalbibliotekets Bokhylla
  2. ^ a b «Kleibergs Requiem til Nederland og Polen». ballade.no. 4. februar 2008. Besøkt 11. mai 2016. 
  3. ^ a b c «Kleiberg, Ståle - MIC Norsk musikkinformasjon». www.mic.no. Arkivert fra originalen 7. april 2016. Besøkt 11. mai 2016. 
  4. ^ http://www.2l.no/anm/2L-084_Kleiberg_vl.pdf
  5. ^ http://www.dagsavisen.no/kultur/setter-pris-pa-ny-opera-1.278141
  6. ^ http://farteinvalen.no/tidligere-tildelinger/
  7. ^ «NTNUs informasjon om 2009-nominasjonen». Arkivert fra originalen 14. desember 2013. Besøkt 11. desember 2013. 
  8. ^ «Olavsfestdagenes informasjon om 2013-nominasjonen». Arkivert fra originalen 16. desember 2013. Besøkt 11. desember 2013. 
  9. ^ Opheim, Aagot (20. mars 2018). «Låtskrivere fra Trondheim er årets beste opphavsfolk». adressa.no. Besøkt 22. mars 2018. 
  10. ^ «Nominerte til Musikkforleggerprisen». ballade.no. 3. mars 2016. Besøkt 28. mai 2023. 
  11. ^ «Musikkforleggerprisen 2019: Sigrid og Alan Walker kan gjøre storeslem». ballade.no. 29. januar 2019. Besøkt 28. mai 2023. 
  12. ^ disharmoni.no. 26. februar 2020 https://www.disharmoni.no/musikkforleggerprisen-2020/. Besøkt 28. mai 2023. 
  13. ^ «Nominasjonene er klare!». musikknyheter.no. 7. januar 2021. Besøkt 28. mai 2023. 
  14. ^ «Bli kjent med de 20 utvalgte til Årets verk 2022». komponist.no. 1. desember 2022. Besøkt 28. mai 2023. 

Eksterne lenker rediger