Wikipedia

Sprangridning

Sprangridning er en hestesport med opprinnelse fra parforsejakt. Hest og rytter, som sammen kalles en ekvipasje, skal konkurrere i å hoppe over hindringer (kalt hinder) på en bane.

Baltic Cup i Randers 2006

I første omgang konkurrerer man i å komme gjennom banen med færrest mulig feil og innenfor en maksimaltid. Feil gir feilpoeng. Riv, og krysning av eget spor gir fire feilpoeng. Refusering (om hesten stopper før hindret) første gang gir fire feilpoeng, refurering andre gang gir åtte feilpoeng (altså tolv feil tilsammen), ved en tredje refusering blir ekvipasjen eliminert (på større stevner – landsstevne og oppover elimineres man etter andre refusering). Man elimineres også dersom man rir feil bane (feil rekkefølge av hinder) eller hvis man faller av hesten. Dersom maksimaltiden overskrides får man også feilpoeng, et feilpoeng for hvert påbegynt fjerde sekund over maksimaltiden. Ekvipasjer som rir feilfritt, konkurrerer på nytt i en ny omridning, der også tiden teller. Den som har færrest feil og har brukt kortest tid vinner. Dersom to eller flere ekvipasjer står likt etter andre omridning, konkurrerer disse på nytt.

Hindrene kan være stilt opp i oxer, rekk, trippelbar og kombinasjoner inne på en bane. Det er forskjellige vanskelighetsgrader, alt etter hestetype og alderstrinn. Disse går på hindrenes høyde og hvor krevende banen er. Menn og kvinner konkurrerer mot hverandre, men de deles inn i en klasse for ponni, der de er delt inn i kategorier, og en for hest; dette fordi ponniene er lavere og har kortere steg. I tillegg deles konkurransene inn i fire ulike årsklasser. Sprangridning er en av de mest kjente dyresportene i verden.[trenger referanse]

Hindertypene rediger

  1. Kryss-hinder er to bommer som former et kryss.
  2. Oxer er et hinder med to hinder som står tett inntil hverandre og som blir hoppet samtidig.
  3. Rekk er et enkelt hinder med en bom som ligger vannrett fra stativ til stativ.
  4. Trippelbar er et hinder med tre hinder som står tett inntil hverandre og blir hoppet samtidig.
  5. Mur er et hinder bygget av klosser som gjør at det ligner en mur.
  6. Vanngrav-hinder er en blå matte som inneholder vann og som må hoppes over.
  7. Grind er et hinder som er formet som en grind.
  8. Hekk er et hinder som er en hekk med ekte busker.


Det finnes også andre type hinder, som for eksempel svinekam og mølle, men disse er ikke like vanlige å møte på i en sprangbane.

Kvinner kunne ikke delta i sprangkonkurranser før 1920.

Inndeling av ekvipasjer rediger

  1. Ponnirytter: Til og med utgangen av det året de fyller 16 år.
  2. Juniorrytter: Til og med utgangen av det året de fyller 18 år.
  3. Ung rytter: Fra og med det året de fyller 18 år til og med utgangen av det året de fyller 21 år.
  4. Seniorrytter: Fra og med det året de fyller 21 år. I dressur fra og med det året de fyller 18 år.

Inndeling av ponnier rediger

  1. Kategori 1 140,1-148 cm i mankehøyde
  2. Kategori 2 130,1-140 cm i mankehøyde
  3. Kategori 3 107,1-130 cm i mankehøyde
  4. katogori 4 opptil 107 cm i mankehøyde [1] Arkivert 18. mars 2016 hos Wayback Machine.

Alt over 148 cm i mankehøyde beregnes som hest. (Så hvis du f.eks. har en ponni rase som er 149 cm, er den en hest, og hvis du har en hesterase som er 148 cm, er den en ponni)

I Norge kan ponniryttere delta i kretsmesterskap f.o.m. det år de fyller 11 år, og norgesmesterskap f.o.m. det år de fyller 13 år. I kjørekonkurranse er det ingen øvre aldersgrense for å kjøre ponni, med unntak for ponni kat 4, som ikke kan kjøres i enspann maraton av kusk over 20 år.

For å konkurrere med en kategori 3 ponni er det høyde og vektbegrensning på rytteren med 160 cm og 45 kg.

Nivå rediger

Ponni:

  1. LD:kat.3 50 cm kat.2 60 cm kat.1 70 cm
  2. LC:kat.3 60 cm kat.2 70 cm kat.1 80 cm
  3. LB:kat.3 70 cm kat.2 80 cm kat.1 90 cm
  4. LA:kat.3 80 cm kat.2 90 cm kat.1 100 cm
  5. MB:kat.3 90 cm kat.2 100 cm kat.1 110 cm
  6. MA:kat.3 100 cm kat.2 110 cm kat.1 120 cm
  7. VB:kat.2 120 cm kat.1 130 cm
  8. VA: kat.1 125cm kat.1 135cm

Hest:

  1. LD: 80 cm
  2. LC: 100 cm
  3. LB: 110 cm
  4. LA: 120 cm
  5. MB: 130 cm
  6. MA: 140 cm
  7. VB: 150cm
  8. VA: 160cm

Galoppsteg rediger

Galoppsteg varierer fra hest til hest, men "normalen" er at et galoppsteg er 3,5 meter for en middels stor hest.

Når man skal regne ut et galoppsteg mellom to hindre, må man ta med landing og avsats i beregningen.

Da vil det se slik ut: 

                        1,75 meter (landing, ca. et halvt galoppsteg) 
                      + 3,5 meter (et galoppsteg i mellom hinderne) 
                      + 1,75 meter (avsats, ca. et halvt galoppsteg)
                      = 7 meter.

Deretter legger man til 3,5 meter for hvert galoppsteg (10,5 meter er to galoppsteg, 14 meter er 3 osv).

Den beste måten å finne de riktige galoppstegene for deg og din hest, er å prøve seg frem med "normal"stegene som utgangspunk, da dette kan variere mye fra hest til hest.

Et perfekt avsett for hesten er like langt fra hinderet som hinderets høyde; dvs. hvis hinderet er 100 cm høyt, er det perfekte avsetspunkt 100 cm foran hinderet.

Annet rediger

Noen norske ryttere som er eller har vært i verdenstoppen, inkludert alle som har deltatt for Norge i OL:

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sprangridning&oldid=23913848»