Splittinfinitiv
Splittinfinitiv oppstår når en infinitiv med infinitivsmerke splittes slik at et adverbial er plassert mellom infinitivsmerket og infinitiven. For eksempel
- Jeg er lei av å alltid måtte rydde opp.
- Husk å ikke låse døren.
De mest vanlige adverbialene i denne sammenheng er ikke, alltid og aldri. Hovedregelen er at adverbialet plasseres foran infinitivsmerket. Dette er også det foretrukne i skrift, altså
- Jeg er lei av alltid å måtte rydde opp.
- Husk å ikke låse døren.
Imidlertid er det tillatt å bruke splittinfinitiv når det står et annet verb før ikke, og det kan være tvil om hva ikke står til, som i dette tilfellet
- Han lovet ikke å gjøre det.
Her kan det være tvil om hvorvidt ikke står til lovet (han lovet ingenting) eller å gjøre (han lovet at han ikke skal/skulle gjøre det). Dersom det er det siste som menes, vil formen med splittinfinitiv fjerne tvetydigheten, altså
- Han lovet å ikke gjøre det.
Dersom det er det er det første som menes, kan det være best med en omskrivning som
- Han lovet ikke at han skulle gjøre det.