Sperre

En sperre er et skråstilt bærende ledd i en takkonstruksjon. Sperrer forekommer som regel parvis i et saltak, men kan også finnes enkeltvis i et pulttak. I et sperrepar er de øvre endene forbundet ved takets møne, mens de nedre endene er forbundet med husets langvegger eller takbjelker.

Skjematisk snitt av et laftehus med sperretak.

Et sperrepar kan inngå i et sperrebind, hvor de er forbundet med en horisontal bjelke og danner en stiv trekant. En horisontal hanebjelke eller andre ledd kan inngå i sperrebindet, som spenner fra langvegg til langvegg i huset. Denne takkonstruksjonen var vanlig i eldre byggeskikk i store deler av Europa. I Norge hadde kirker i middelalderen som regel sperrebind; i stavkirkene og noen kirker i murverk var sperrebindene uten strekkbjelke, men ble avstivet med saksesperrer (undersperrer), hanebjelker og andre konstruktive ledd. Sperrebind var også mye brukt i bymessig bebyggelse i Norge, og er fremdeles den mest brukte takkonstruksjonen i småhus.

I eldre norsk byggeskikk, særlig på Vestlandet, hadde hus i lafteverk eller grindverk ofte rene sperretak, hvor sperrene var forbundet med stavlegjer øverst i langveggene. Veggene ble da utsatt for et kraftig sidetrykk, som ble motvirket ved å legge inn beter eller strekkbjelker i konstruksjonen.

På Østlandet var åstak vanligere, med takbærende åser fra gavl til gavl. Mange steder ble taket båret av sperrer som øverst i mønet var festet til en mønsås. Andre steder ble sperrene også understøttet av sideåser.

Se også

• Tak
• Sperrebind
• Ås (huskonstruksjon)

Litteratur

• Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 720. ISBN 978-82-7935-197-9. 
• Volmer, Lutz og W.Haio Zimmermann (2012): Glossary of Prehistoric and Historic Timber Buildings. Verlag Marie Leidorf GmbH, Rahden. ISBN 978-3-86757-333-7