Space Rock er en undersjanger av rockemusikken, og navnet refererte først til en gruppe med tidlige, hovedsakelig britiske, progressive og psykedeliske rockeband slik som Hawkwind og Pink Floyd, karakterisert med lange, lav-tempo instrumentalpassasjer dominert av elektrisk orgel, synthesizere, og eksperimentelt gitararbeid. Lyriske temaer er ofte science fiction eller astronomi. Senere ble navnet brukt for å referere til en serie britiske alternativ rock grupper fra slutten av 1980-årene, som hentet inspirasjon fra tidligere grupper og lagde en mer ambient, men fortsatt melodisk type popmusikk. Definisjonen ble igjen hentet frem i det 21. århundre for å henvise til en ny bunke band slik som The Flowers of Hell, Comets on Fire og Flotation Toy Warning, som var påvirket av begge av de tidligere definisjonene.

Space rock
Opprinnelse:Progressiv rock, psykedelisk rock, eksperimentell rock, elektronisk musikk, art rock
Sted og tid:Sent 1960-årene i England
Vanlige instrumenter:Mellotron - Trommesett - Gitar - Synthesiser - Keyboard - Sequencer - Bass
Popularitet:Begrenset til noen grupper som en spesifikk sjanger, men ofte assosiert med mer populære sjangre.
Sjangerslektninger
Noise pop
Andre temaer
Jam band

Historie rediger

Opprinnelse rediger

Menneskets reise til rommet ga mye materiale for rock and roll og R&B sanger fra midten av 1950-årene til begynnelsen av 1960-årene. Det inspirerte også nye lyder og lydeffekter som ble brukt i musikken. Et prominent tidlig eksempel av space rock er konseptalbumet I Hear a New World av den britiske produsenten og låtskriveren Joe Meek. Albumet var inspirert av Romkappløpet og handlet om menneskets første nærkontakt med utenomjordisk liv. Meek gikk deretter videre til suksess med en førsteplass på hitlistene i USA og England med «Telstar», oppkalt etter en nylig oppskutt kommunikasjonssatellitt. Hovedinstrumentet var en clavioline, en elektronisk forgjenger til synthesizeren.

Space rock kom ut fra den psykedeliske musikk-scenen i England i slutten av 1960-årene, og var nært beslektet med progressiv rock fra den samme tiden.

Pink Floyd sine tidlige album inneholder fundamentale eksempler på space rock: "Lucifer Sam", "Astronomy Domine", "Pow R. Toc H." og "Interstellar Overdrive" fra debutalbumet The Piper at the Gates of Dawn (1967) er gode eksempler. Deres andre album A Saucerful of Secrets hadde flere eksempler, slik som "Let There Be More Light" og "Set the Controls for the Heart of the Sun", med eksplisitte science fiction temaer. Deres tredje album Soundtrack from the Film More (1969) hadde "Cirrus Minor". Tidlig i 1971 begynte Pink Floyd å skrive sangen som ville bli kjent som "Echoes", fra albumet Meddle (1971). Sangen ble fremført med nye tekst fra april til september 1971, som handlet om to planeter som møttes i rommet. Før Meddle albumet ble sluppet, ble teksten endret til et akvatisk tema, da bandet fryktet at de ville bli kategorisert som et space rock band.

Beatles-låten "Flying" (1967) het først "Aerial Tour Instrumental" og var en psykedelisk instrumental om følelsen av å fly, enten i et kjøretøy eller i ditt eget sinn. Rolling Stones sangen "2000 Light Years from Home" (1967) hentet mye inspirasjon fra Pink Floyd sangene nevnt ovenfor[trenger referanse], og er en annen form for tidlig space rock. Jimi Hendrix er også en tidlig pioner innenfor sjangeren med låter som "Third Stone from the Sun", "1983... (A Merman I Should Turn to Be)" og "The Stars That Play with Laughing Sam's Dice".

Midt i det andre settet av Grateful Dead-konserter fra sent i 1970-årene og helt til 1990-årene, gikk bandet fra en trommesolo til en space rock-seksjon.

David Bowies "Space Oddity" (1969) er, foruten «Telstar», antageligvis det beste eksempelet på en space rock-låt som fikk kommersiell suksess. Et kjent album i space rockens historie er Hawkwinds Space Ritual (1973), et konsertalbum på to plater som ble kalt «88 minutter med hjerneskade», og som dokumenterte Hawkwinds suksessfulle turné i 1972 som inneholdt lasershow, nakne dansere, sprø kostymer og psykedeliske bilder. Denne harde konsertopplevelsen tiltrakk seg et variert, men dedikert publikum. Science fiction-forfatteren Michael Moorcock samarbeidet med Hawkwind ved flere anledninger; for eksempel skrev han teksten til mange av de uttalte sekvensene av Space Ritual.

Et annet eksempel er Flaming Youths eneste album Ark 2.

Gjenoppståelse i 1990-årene rediger

I begynnelsen av 1990-årene ble definisjonen space rock brukt om et antall amerikanske og britiske alternativ rock grupper fra den tiden. Shoegazing, stoner rock/metal og noise pop-sjangerne kom inn i det kommersielle bildet med eksplosjonen av band slik som Kyuss, Slowdive, The Verve, My Bloody Valentine, Flying Saucer Attack, Loop, Ride, The Flaming Lips, Failure, Monster Magnet, Sun Dial, Orange Goblin, Spacemen 3, Spiritualized Mercury Rev og Muse. Den eksperimentelle lyden og fokuset på tekstur i disse bandene førte til at de ble kalt space rock, selv om de fleste ville lett kunne bli kategorisert i andre sjangere som shoegazing eller stoner metal.

I midten av 1990-årene kom et antall band som bygde på space rock-stilen til Hawkwind og Gong frem på scenen i amerika. Noen av disse bandene, slik som Pressurehed og Melting Euphoria, ble signert til Cleopatra Records, som deretter ga ut flere space rock-samleplater. Strange Daze festivalene fra 1997 til 2000 viste frem hva amerikansk space rock hadde å by på med tre dagers utendørsfestivaler. Headlinere var artister som Hawkwind og Nik Turner i 1997, og hadde med tungvektere fra amerikansk space rock som F/i, Alien Planetscapes, Architectural Metaphor, Quarkspace, Melting Euphoria, Pressurehed, Nucleon, Bionaut, Born to Go og andre.

I Michigan utviket det seg en egen space rock-scene hvor Burnt Hair Records og Darla Records fremmet band slik som Windy & Carl, Mahogany, Sweet Trip, Tomorrowland, Delta Waves, Starphase 23, Füxa, Auburn Lull, Monaural, Asha Vida og Alison's Halo. Dette var den moderne interpretasjonen av tradisjonell space rock, og ble kalt Detroit Space Rock.

Space Rock i det 21. århundre rediger

Påvirkningen av space rock kan bli funnet hos engelske grupper som Radiohead, Amplifier, Oceansize, Mugsize og Muse, og amerikanske grupper slik som 30 seconds to Mars, Angels and Airwaves, Lumerians, The Secret Machines, Silver Machine, The Mars Volta og The Boxing Lesson. Fra Australia finner man Lunar Module og Space Project, og fra Tyrkia Nemrud.

Space Rock i Norge rediger

Fra Norge finner man band som Akasha, Annot Rhül og Seid som alle delvis har funnet inspirasjon for musikken sin i space rock-sjangeren.

Se også rediger

Progressiv rock

Referanser rediger