Spøkelseskreps (Caprellidae eller Pariambidae) er en familie i overfamilien Caprelloidea («spøkelsesamfipoder») som videre inngår i ordenen amfipoder (Amphipoda), en type marine krepsdyr.[1] Gruppen består totalt av anslagsvis 150 arter. Familien har flere underfamilier og består av minst 88 slekter. Det er flere måter å fremstille fylogenien rundt denne gruppe, som kan defineres som enten overfamilie eller familie.[trenger referanse]

Spøkelseskreps
Nomenklatur
Caprellidae
Leach, 1814
Synonymi
Pariambidae,
Phtisicidae,
Phtisicoidea
Populærnavn
spøkelseskreps
Hører til
Caprelloidea,
amfipoder,
storkrepser,
krepsdyr
Økologi
Antall arter: ca 150
Habitat: marin
Utbredelse: Stillehavet m.m.
Inndelt i

Undergrupper:

  • 3 underfamilier
  • 88 slekter
Skjematisk tegning av hunn-individ av spøkelseskreps.
Illustrasjon av morfologien til et hann-individ av Caprella mutica.

I Norge finnes arter av slektene Aeginina, Caprella (flere arter), Metacaprella, Pariambus, Proaeginina, Pseudoprotella og Phtisica. En av disse er den sterkt invasive arten Caprella mutica, som opprinnelig stammer fra Japanhavet men som har spredd seg med skip og drivtang til nesten hele kloden.

Anatomi rediger

Artene i denne gruppen er mangelfullt utforsket. Larvene er planktoniske (frittsvevende). De er ofte små (1 til noen få millimeter), men noen av de mange artene blir opptil 5 cm lange. Kroppen deles inn i hode, en kropp (thorax) med 7 ledd, og en nesten usynlig eller i alle fall sterkt redusert bakkropp (abdomen). De har to store antenner og to små, og navnet stammer fra at artene har en langstrakt, leddet og skjelettaktig kropp. De kjennes godt på sitt pinneaktige utseende. [2] De har relativt korte lemmer (peripoder), og mange av artene har kraftige klør på korte for- og baklemmer. Forlemmene brukes til å spise, gripe fatt i plankton eller forsvare seg (peripoder nummer 1–2). Gjellene sitter på tredje-fjerde thorax-ledd (peripoder 3–4). Bakbena (peripoder 5–7) brukes til å holde seg fast i underlaget eller i tang. [3] Hunnene bærer eggene ved gjellene, dvs på 3–4 thorax-ledd bak forlemmene. [2]

Økologi og livsforhold rediger

Spøkelseskreps lever utelukkende i havet, og er funnet i nær sagt alle verdenshav, men med sterkere representasjon i Stillehavet, og delvis i Atlanterhavet, enn i andre hav. De fleste arter foretrekker tidevannssonen, mens noen relativt få arter er funnet på dyp helt ned til 4 000 meter. De lever gjerne på mosdyr (bryozoa), alger, eller på tang. De holder seg fast på underlaget med bakbeina.

Artene er altetende, og lever på diatomer, detritus (bunnavfall), protozoer, ulike plankton, og larver av andre krepsdyr. Noen filtrerer mat ut av vannmassene med antennene, andre skraper detritus av underlaget eller fanger mikroorganismer med forlemmene. De fleste av artene er rovdyr som aktivt kan fange annen mat. De kan likne underlaget de sitter på og sitte og vente på byttedyr som strømmer forbi i vannmassene.

Selv er de typisk byttedyr for reker, anemoner, eller maneter. [4] De er ikke en viktig matkilde for fisk, men de utgjør en viss matkilde for brenningsabbor-arten Cymatogaster aggregata i dens paringssesong i Stillehavet. [5]

Taksonomi rediger

Gruppens systematikk er beskrevet på ny i 2013.[6] En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen.[7]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Guerra-Garcia, «Caprellidae (Crustacea: Amphipoda) from the Great Barrier Reef and Adjacent Localities», i: Records of the Australian Museum, Vol 58, nr 3, 2006, side 417-458.
  2. ^ a b Caprellidae Arkivert 4. mai 2013 hos Wayback Machine. - Life Desks, besøkt 12. mars 2014.
  3. ^ Gail V. Ashton, «Caprella mutica Schurin, 1935» Arkivert 4. januar 2015 hos Wayback Machine., Life Desks, besøkt 12. mars 2014.
  4. ^ Eugene N. Kozloff, kapitel «Sessile Jellyfish», i: Seashore Life of the Northern Pacific Coast, University of Washington Press 1983. ISBN 0-295-96030-2.
  5. ^ Edsel A. Caine, «Caprellid amphipods: fast food for the reproductively active », i: Journal of Experimental Marine Biology and Ecology', vol 148, 1991, side 27-33. doi=10.1016/0022-0981(91)90144-L.
  6. ^ Lowry, J.K. og Myers, A.A, «A Phylogeny and Classification of the Senticaudata subord. nov. (Crustacea: Amphipoda)», i: Zootaxa nr 3610 (1), 2013, side 1-80.
  7. ^ (en) Spøkelseskreps – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen - WoRMS. Besøkt 11. mars 2014.

Eksterne lenker rediger