En spøkelsesby er en betegnelse for en ruinby eller en fraflyttet by. Begrepet brukes også om fraflyttede bebyggelser og steder som ikke er egentlige byer. Eksempler på spøkelsesbyer er den fraflyttede kullgruvebyen PyramidenSvalbard, steder rundt Tsjernobyl (Pripyat, 50 000 innbyggere), Craco i den sørlige italienske regionen Basilicata og steder på prærien i USA. Enkelte spøkelsesbyer får nytt liv, f.eks. på grunn av turisme. Et eksempel på dette er Walhalla i Victoria i Australia som nesten ble lagt øde da driften av gullgruvene opphørte i 1914, men på grunn av sin tilgjengelighet og nærhet til andre attraktive områder, har turismen til byen økt, noe som legger igjen en del penger.

Spøkelsesbyen Grytviken, her ved Grytviken Museum
Spøkelsesbyen Craco i Italia

Verdens nest største spøkelsesby (etter Pripyat) er PlymouthMontserrat, som var øyas hovedstad før den ble lagt øde etter Soufriere Hills store vulkanutbrudd.

Plymouth på Montserrat ligger i et tropisk område, men har blitt lagt tørr og øde av størknet lava etter vulkanen på øya hadde et stort utbrudd.
Plymouth på Montserrat er verdens nest største spøkelsesby og eneste spøkelsesby som også har vært hovedstad.

Faktorer som kan føre til at byer blir forlatt kan være utarmede naturressurser, veier og jernbaner som blir lagt utenfor byene, menneskelig inngripen, katastrofer, massakrer og kriger eller skiftende politikk. Spøkelsesbyer kan i enkelte tilfeller være planlagt. Gruveselskaper kan skape ett midlertidig samfunn for å grave ut noen gruver i ett område, hvor de bygger midlertidige overnattingssteder og butikker. Deretter fjerner de bebyggelsen når alle gruvene er tømt. Dette fører til en kortvarig og intens økonomisk aktivitet i avsidesliggende landsbyer, og etterlater en spøkelsesby når ressursene er vekk. I enkelte tilfeller kan flere sammenfallende faktorer fjerne det økonomiske grunnlaget til et samfunn. Tidligere gruvebyer langs Route 66 ble lagt øde da gruvene ble nedlagt fordi ressursene var utarmet, samtidig som en ny motorvei ble lagt et annet sted.

Bygging av demninger har gjort for at enkelte byer har endt som spøkelsesbyer under vann. Et eksempel på dette er Loyston i Tennessee som ble fullstendig oversvømt etter byggingen av en demning tidlig på 1930-tallet. Andre eksempler er Rybinsk-reservoaret i Russland hvor cirka 150 000 mennesker måtte flytte, og flere landsbyer forsvant helt under vann. De tre kløfters demning i Hubei i Kina er en av verdens største demninger og vannkraftverk. Men for å gi plass til dette har både naturen og befolkningen i området måtte vike. Den franske landsbyen Oradour-sur-Glane ble ødelagt 10. juni 1944 da 642 av de 663 innbyggerne, inkludert kvinner og barn, ble drept av Waffen-SS. Etter krigen ble en ny landsby bygd i nærheten, og ruinene av den opprinnelige byen ble stående som et minnesmerke over de drepte.

Det finnes mange spøkelsesbyer og forlatte bosetninger i det tidligere Sovjetunionen som ble etablert i nærheten av Gulag for å levere nødvendige tjenester til konsentrasjonsleirene. Siden mange av disse leirene ble forlatt ble byene i nærheten også forlatt. Etter Tsjernobyl-katastrofen i 1986 havnet farlig høye nivåer av radioaktiv stråling i naturen. Store områder i nærheten av kjernekraftverket ble evakuert. Store områder i nærheten er fremdeles så forurenset med radioaktiv stråling at de evakuerte aldri kan få lov til å vende tilbake til sine hjem. Pripyat er den mest kjente av de forlatte byene; og hadde en befolkning på nærmere 50 000 innbyggere på tidspunktet for katastrofen. En tilsvarende storstilt evakuering ble gjennomført etter Fukushima-ulykken i mars 2011 i Japan.