Wikipedia

Sosial støtte

Sosial støtte er å bli tatt vare på, både opplevd og i realiteten, av andre tilgjengelige mennesker og at man inngår som del av et større sosialt nettverk. Disse støtteressursene kan være emosjonelle (for eksempel ivaretakelse), materielle (for eksempel finansiell hjelp), informasjon (for eksempel råd) eller vennskap (for eksempel tilhørighetsfølelse). Sosial støtte kan måles som oppfattelsen av at man har tilgjengelig assistanse, den spesifikke mottatte assistansen eller i hvilken grad en person er integrert i et sosialt nettverk. Støtte kan komme fra mange kilder, som eksempelvis familie, venner, kjæledyr, naboer, kolleger, organisasjoner og så videre. Statlig tilbudt sosial støtte blir ofte omtalt som offentlig bistand.

Sosial støtte har blitt studert på tvers av flere forskjellige disipliner, som for eksempel psykologi, medisin, sosiologi, sykepleie, offentlig helse og sosialt arbeid. Sosial støtte har blitt satt i relasjon med mange fordeler for både fysisk og psykisk helse, men sosial støtte er ikke alltid helsebringende.

To hovedmodeller har blitt foreslått for å beskrive relasjonen mellom sosial støtte og helse: bufferhypotesen og direkteeffekthypotesen[1]. Forskjeller i sosial støtte mellom kjønn og kulturer er også funnet.

Kategorier og definisjoner rediger

Forskjellige målemetoder rediger

Sosial støtte kan kategoriseres og måles på mange forskjellige måter.

Det er fire vanlige funksjoner sosial støtte kan ha[2][3][4]:

  • Emosjonell støtte er å vise empati, omtenksomhet, følelser, kjærlighet, tillit, aksept, intimitet, oppmuntring eller omsorg for andre[5][6] Kilden til den sosiale støtten er varmen og omsorgen fra andre[7]. Å tilby emosjonell støtte forteller individet at hen er verdsatt[6]. Emosjonell støtte har også noen ganger blitt kalt følelsesstøtte eller evalueringsstøtte[2].
  • Materiell støtte er å tilby finansiell assistanse, materielle goder eller andre tjenester[8][9]. Materiell støtte har også blitt kalt instrumentell støtte. Denne formen for sosial støtte omfatter konkrete og direkte måter folk kan hjelpe hverandre på[5].
  • Informasjonsstøtte er å dele råd, veiledning, forslag eller nyttig informasjon med andre[2][10]. Denne typen informasjon er potensielt en hjelp til å løse problemer[5][11].
  • Vennskapsstøtte er en type sosial støtte som gir andre en følelse av sosial tilhørighet[2]. Denne typen sosial støtte kan derfor også kalles tilhørighet. Tilhørighet kan ses som tilstedeværelsen av venner man kan delta i sosiale aktiviteter sammen med[12].

Forskere lager vanligvis også en distinksjon mellom opplevd og mottatt støtte[7][13]. Opplevd støtte refererer til en mottakers subjektive bedømmelse av at andre vil tilby (eller har tilbudt) effektiv hjelp i nødssituasjoner. Mottatt støtte (også kalt forventet støtte) refererer til spesifikke støttende handlinger (for eksempel råd eller oppmuntring) tilbudt av andre i nødssituasjoner[14].

Videre kan sosial støtte måles i form av strukturell støtte og funksjonell støtte[15]. Strukturell støtte (også kalt sosial integrasjon) sikter til i hvilken utstrekning mottakeren av sosial støtte er forbundet med et sosialt nettverk, som antallet sosiale bånd eller hvor integrert en person er i sitt sosiale nettverk[13][2]. Familierelasjoner, venner og medlemskap i foreninger og organisasjoner bidrar til sosial integrasjon[16]. Funksjonell støtte ser på de spesifikke funksjonene som medlemmer i et spesifikt sosialt nettverk kan tilby, slik som emosjonell, instrumentell, informasjons- og vennskapsstøtte som nevnt over[17].

Disse forskjellige typene av sosial støtte har forskjellige mønstre av sammenhenger mellom helse, personlighet og personlige relasjoner[13][18]. For eksempel er opplevd støtte funnet å være konsistent forbundet med bedre psykisk helse, mens mottatt støtte og sosial integrasjon ikke er det[13][18]. Noen har foreslått at «usynlig støtte», en form for støtte hvor personen har fått støtte uten å være seg det bevisst, kan være det mest fordelaktige[19][20].

Kilder for sosial støtte rediger

Sosial støtte kan komme fra mange forskjellige kilder, som kan inkludere (men som ikke er begrenset til): familie, venner, romantiske forhold, kjæledyr, samfunnskontakt og kolleger[7]. Kilder til støtte kan være uformelle (for eksempel familie og venner) eller mer formelle (for eksempel psykisk helse-arbeidere eller samfunnsinstitusjoner)[21]. Støtte fra en partner i et kjærlighetsforhold er assosiert med helsefremmende effekter, spesielt for menn[22]. Det har blitt vist at tidlig familiær støtte er viktig i barns ferdigheter til å utvikle sosial kompetanse[23], og støttende foreldrerelasjoner har også vist seg helsefremmende for studenter på høyskolenivå[24].

Forbindelser til psykisk og fysisk helse rediger

Fordeler rediger

Psykisk helse rediger

I perioder med mye stress hjelper sosial støtte mennesker med å redusere psykiske plager (som for eksempel angst og depresjon)[7]. Sosial støtte har vist seg å fremme psykologisk tilpasning i tilfeller med kronisk høyt stressnivå, som HIV[25], revmatoid artritt[26], kreft[27], hjerneslag [28] og koronarsykdom[29].

Mennesker med lav grad av sosial støtte rapporterer flere subkliniske symptomer på depresjon og angst enn mennesker med høy grad av sosial støtte[13][30]. I tillegg har mennesker med lav grad av sosial støtte høyere forekomst av kliniske psykiske lidelser enn de med høy grad av sosial støtte. Dette inkluderer blant annet Post-traumatisk stressforstyrrelse[31], panikklidelse[32], sosial fobi[33], alvorlig depressiv lidelse[34], dystymi[35] og spiseforstyrrelser[36][37]. Blant mennesker med schizofreni har de som har lav grad av sosial støtte flere symptomer av lidelsen[38]. Dessuten har mennesker med lav grad av sosial støtte flere selvmordstanker[39] og mer alkohol og narkotikaproblemer[40]. Liknende resultater har man funnet hos barn[41].

Fysisk helse rediger

Sosial støtte har mange forbindelser til fysisk helse, inkludert dødelighet. Mennesker med lav grad av sosial støtte har en mye større risiko for å dø av en mengde sykdommer (for eksempel kreft og hjerte- og karsykdommer)[17][18]. En rekke studier har vist at mennesker med høyere grad av sosial støtte har en økt sjanse for å overleve ulike sykdommer[42]. Mennesker med lavere grad av sosial støtte har mer hjerte- og karsykdommer[18] mer betennelser, et mindre effektivt immunforsvar,[43][44], flere komplikasjoner gjennom et svangerskap[45] og mer funksjonshemming og smerter i sammenheng med revmatoid artritt[46], blant mange andre funn. Omvendt er høyere forekomst av sosial støtte forbundet med en rekke positive resultater, som blant annet raskere bedring etter koronarkirurgi[47], mindre følsomhet overfor herpesangrep[48], en senket sannsynlighet for å vise aldersrelatert kognitiv svikt[49] og bedre kontroll med diabetes[50]. Mennesker med høyere grad av sosial støtte har mindre sannsynlighet for å utvikle forkjølelse og er i stand til å bli raskt bede hvis de blir forkjølt[51].

Ulemper rediger

Selv om det er mange fordeler med sosial støtte, er ikke sosial støtte alltid gunstig. Det har blitt foreslått at for at sosial støtte skal være gunstig må den som tilbyr sosiale støtte tilby en type støtte i overensstemmelse med ønsket om type støtte til hen som mottar støtten; dette er kjent som overensstemmelseshypotesen[30][52][53]. Psykologisk stress kan øke hvis det tilbys en annen type støtte enn det som mottakeren ønsker å motta (for eksempel at informasjon blir gitt når mottakeren søker emosjonell støtte)[54][55]. Dessuten kan forhøyete nivåer av opplevd stress påvirke effekten av sosial støtte på helserelaterte resultater[56].

Andre ulemper har også blitt forbundet med sosial støtte. For eksempel har mottatt støtte ikke blitt forbundet konsistent med hverken fysisk eller psykisk helse[13][18]; hvis noen evidens finnes er det for at mottatt støtte overraskende har vist seg å være forbundet med verre psykisk helse[20]. Hvis sosial støtte er alt for påtrengende kan den øke stress[57].

To dominerende modeller rediger

Det finnes to dominerende hypoteser som befatter seg med sammenhengen mellom sosial støtte og helse: bufferhypotesen og dirrekteeffekthypotesen[30]. Hovedforskjellen mellom disse to hypotesene er at direkteeffekthypotesen predikere at sosial støtte er gunstig hele tiden, mens bufferhypotesen predikerer at sosial støtte er mest gunstig ved opplevelser som innebærer mye stress. Det foreligger evidens for begge hypotesene[7].

Sosial støtte blir i bufferhypotesen en beskyttelse (eller en «buffer») mot stressende livshendelser (for eksempel tap av ektefelle eller å miste jobben sin)[30]. Evidens for stressbuffere har blitt funnet når sammenhengen mellom stressende livshendelser og dårlig helse er svakere for mennesker med høy grad av sosial støtte enn for mennesker med lav grad av sosial støtte. Den svake sammenhengen mellom stress og helse for mennesker med høy grad av sosial støtte blir ofte fortolket som at sosial støtte har beskyttet mennesker fra stress. Stressbuffere er mer sannsynlig å bli observert for opplevd støtte enn for sosial integrasjon[30] eller mottatt støtte[13].

Mennesker med høy grad av sosial støtte er i direkteeffekthypotesen (også kalt hovedeffekthypotesen) ved bedre helse enn mennesker med lav grad av sosial støtte, uansett om man er utsatt for stressende livshendelser eller ikke[30]. I tillegg til å vise en buffereffekt, hadde opplevd sosial støtte en konsistent direkteeffekt på psykisk helse[34]. Både opplevd sosial støtte og sosial integrasjon viste hovedeffekter for fysisk helse[18]. Imidlertid viser mottatt (forventet) støtte sjeldent hovedeffekter[13][18].

Teorier for å forklare forbindelsene med helse rediger

Flere teorier har blitt foreslått for å forklare sosial støttes sammenheng med helse[13][30][52][55]. Stress og mestringsteori dominerer i sosial støtte-forskning[58] og er utformet for å forklare bufferhypotesen som ble beskrevet over. Etter denne teorien vil sosial støtte beskytte mennesker fra dårlige helseeffekter ved stressende livshendelser (for eksempel stressbuffere) ved å påvirke hvordan mennesker tenker om og mestrer livshendelser. Stress og mestringsteori[59] foreslår at livshendelser er stressende i den grad mennesker har negative tanker om hendelsen (for eksempel vurdering) og mestrer utilfredsstillende. Mestring består av tilsiktete og bevisste handlinger slik som problemløsning og restitusjon. Brukt på sosial støtte foreslår stress og mestringsteori at sosial støtte fremmer tilpasningstilnærminger og mestring av stressende livshendelser[30][55]. Evidens for stress og mestringsteori på sosial støtte har blitt funnet i studier som observerer stressbuffereffekter for opplevd sosial støtte[30]. Et problem med teorien er at, som beskrevet over, stressbuffere ikke kan sees for sosial integrasjon[60], og at mottatt sosial støtte typisk ikke er forbundet med bedre helse[13][18].

Relasjonsreguleringsteori (RRT)[58] er en annen teori, som er utformet for å forklare hovedeffekter (direkteeffekthypotesen) mellom opplevd støtte og psykisk helse. Som nevnt over, opplevd støtte, har blitt funnet å ha både en buffer- og direkteeffekt på psykisk helse[61]. RRT ble foreslått for å forklare opplevd støttes hovedeffekt på psykisk helse som ikke kan bli forklart ved stress og mestringsteori[58]. RRT foreslår at forbindelsen mellom opplevd støtte og psykisk helse kommer fra menneskers regulering av deres følelser gjennom ordinære samtaler og delte aktiviteter istedenfor gjennom samtaler om hvordan man skal mestre stress. Denne reguleringen er relasjonell ved at støttetilbyderne, samtaletema og aktiviteter som hjelper en å regulere følelser først og fremst handler om personlig preferanse. Dette blir støttet av tidligere arbeider som viser at den største delen av opplevd støtte er relasjonell i sin natur[62].

Livsløpsteori[18] er en annen teori som skal forklare forbindelsen mellom sosial støtte og helse, som vektlegger forskjellene mellom opplevd og mottatt støtte. Etter denne teorien vil sosial støtte utvikle seg gjennom livsløpet, men særlig gjennom barndomstilknytning til foreldre. Sosial støtte utvikles sammen med tilpasning av personlighetstrekk slik som lav fiendtlighet, lav nevrotisisme, høy grad av optimisme så vel som sosiale ferdigheter og andre mestringsferdigheter. Sammen vil støtte og andre aspekter av personligheten påvirke helse stort sett ved å være helsefremmende (for eksempel gjennom trening og vektkontroll) og ved å forhindre helserelaterte stressorer (for eksempel gjennom å miste jobben og skilsmisse). Evidens som foreligger for livsløpsteori forutsetter at en god del av opplevd støtte er lik personlighetstrekk[62] og at opplevd sosial støtte er forbundet med tilpassete personlighetskarakteristikker og tilknytningsopplevelser[18].

Biologisk grunnlag rediger

Mange studier har forsøkt å identifisere et biopsykososialt grunnlag for forbindelsen mellom sosial støtte og helse. Sosial støtte har vist seg å ha en positiv påvirkning på immunforsvaret, det nevroendokrinologiske system og kardiovaskulærsystemet[63]. Selv om disse systemene blir nevnt separat her, har evidens vist at disse systemene kan interagere og påvirke hverandre[18].

  • Immunforsvaret: Sosial støtte blir generelt assosiert med bedre immunfunksjon[43][64]. For eksempel henger det å være mer sosialt integrert sammen med lavere nivåer av inflammasjon (målt ved hjelp av C-reaktivt protein, en markør for inflammasjon)[65], og mennesker med høyere grad av sosial støtte har en lavere mottakelighet for å bli forkjølt[51].
  • Det nevroendokrinologiske system: Sosial støtte har blitt forbundet med lavere kortisolnivåer («stresshormon») som en reaksjon på stress[66]. Nevroavbildningsarbeider har påvist at sosial støtte reduserer aktivering av regioner i hjernen som er forbundet med sosial engstelse, og denne reduserte aktiviteten kan også knyttes til reduserte nivåer av kortisol[67].
  • Kardiovaskulærsystemet: Sosial støtte har blitt funnet å redusere kardiovaskulær reakitivtet til stressorer[43]. Det er funnet lavere blodtrykk og hjertefrekvens[68], som man vet er en fordel for kardiovaskulærsystemet.

Selv om det er funnet mange fordeler, indikerer ikke all forskning positive effekter av sosial støtte på disse systemene[7]. For eksempel, noen ganger vil tilstedeværelsen av en støtteperson kunne føre til økt nevroendokrin og fysiologisk aktivitet[22].

Støtte grupper rediger

Sosiale støttegrupper kan være en kilde til informasjonsstøtte, ved å tilby verdifull opplysende informasjon, og emosjonell støtte som innebærer oppmuntring fra mennesker som er i en liknende situasjon[69][70]. Studier har generelt funnet gunstige effekter for sosiale støttegruppeintervensjoner med ulike organiseringer[71], for eksempel støttegrupper på Internett[72].

Tilby støtte rediger

Det er både kostnader og fordeler ved å tilby sosial støtte til andre. Å tilby andre omsorg eller støtte over lang tid er en kronisk stressor som har blitt assosiert med angst, depresjon, endringer i immunforsvaret og økt dødelighet[73][74]. Imidlertid har det å tilby andre sosial støtte også blitt forbundet med helsefordeler. Faktisk vil det å tilby instrumentell sosial støtte til venner, slektninger og naboer eller emosjonell støtte til ektefellen blitt forbundet med en signifikant lavere dødelighetsrisiko[75]. I tillegg har en nylig nevroavbildningsstudie funnet at å gi støtte til signifikante andre ved stressende opplevelser økte aktiviteten i belønningsområder i hjernen[76].

Kjønn og kultur rediger

Kjønnsforskjeller rediger

Forskningen på sosial støtte har påvist kjønnsforskjeller[14]. Kvinner tilbyr mer sosial støtte til andre og er mer involvert i sine sosiale nettverk[60][77][78]. Evidens har også funnet støtte for antakelsen at kvinner tilbyr bedre sosial støtte[60]. I tillegg til å være mer engasjert i å tilby sosial støtte, er kvinner også mer tilbøyelige til søke etter sosial støtte for å takle stress[79]. Dessuten kan sosial støtte se ut til å være mer fordelaktig for kvinner[80]. Shelley Taylor og hennes kolleger har foreslått at disse kjønnsforskjellene i sosial støtte kan komme av den biologiske forskjellen mellom menn og kvinner i hvordan de responderer på stress (for eksempel flykt eller kjemp i motsetning til å pleie og bli venner)[78]. Gifte menn har mindre sannsynlighet for å bli deprimert sammenliknet med ugifte menn etter tilstedeværelsen av en spesifikk stressor, fordi menn er i stand til å delegere sine emosjonelle byrder til sin partner, og det har blitt vist at kvinner blir påvirket og handler mer som en reaksjon på sosiale omgivelser sammenliknet med menn[81]. Det har blitt påvist at menns atferd generelt er mer antisosial, med mindre hensyntaken til påvirkningen deres mestring har på andres, og kvinners er mer prososialt aktiv og tar viktige hensyn med tanke på hvordan deres mestring påvirker andre rundt dem[82][83]. Dette kan forklare hvorfor kvinner har større sannsynlighet for å oppleve negative psykiske problemer som for eksempel depresjon eller angst basert på hvordan kvinner mottar og håndterer stressorer[81].

Kulturforskjeller rediger

Selv om sosial støtte ofte blir tenkt på som en universell ressurs, eksisterer det kulturelle forskjeller[14]. For eksempel har man funnet at amerikanere med europeisk opphav søker etter sosial støtte oftere blant sine sosial relasjoner enn amerikanere med asiatisk opphav og asiater ved stressende hendelser[84]. Amerikanere med asiatisk opphav forventer at sosial støtte skal være mindre hjelpsomt enn amerikanere med europeisk opphav[85]. Disse forskjellene i sosial støtte kan komme av ulike forestillinger om sosiale grupper[84][85]. I tillegg har etniske forskjeller i sosial støtte fra familie og venner blitt funnet[86].

Referanser rediger

  1. ^ [1]
  2. ^ a b c d e Wills, T.A. (1991). Margaret, Clark, red. «Social support and interpersonal relationships». Prosocial Behavior, Review of Personality and Social Psychology. 12: 265–289. 
  3. ^ Wills, T.A. (1985). «Supportive functions of interpersonal relationships». I S. Cohen & L. Syme. Social support and health. Orlando, FL: Academic Press. s. 61–82. 
  4. ^ Uchino, B. (2004). Social Support and Physical Health: Understanding the Health Consequences of Relationships. New Haven, CT: Yale University Press. s. 16–17. 
  5. ^ a b c Langford, C.P.H. (1997). «Social support: a conceptual analysis». Journal of Advanced Nursing. 25: 95–100. 
  6. ^ a b Slevin, M.L. (1996). «Emotional support for cancer patients: what do patients really want?». British Journal of Cancer. 74: 1275–1279. 
  7. ^ a b c d e f Taylor, S.E. (2011). «Social support: A Review». I M.S. Friedman. The Handbook of Health Psychology. New York,NY: Oxford University Press. s. 189–214. 
  8. ^ Heaney, C.A., & Israel, B.A. (2008). «Social networks and social support». I Glanz, K., Rimer, B.K., & Viswanath, K. Health Behavior and Health Education: Theory, Research, and Practice (4th utg.). San Francisco, CA: Jossey-Bass. 
  9. ^ House, J.S. (1981). Work stress and social support. Reading, MA: Addison-Wesley. 
  10. ^ Krause, N. (1986). «Social support, stress, and well-being». Journal of Gerontology. 41 (4): 512–519. 
  11. ^ Tilden, V.P. (1987). «Social support and the chronically ill individual». Nursing Clinics of North America. 22 (3): 613–620. 
  12. ^ Uchino, B. (2004). Social Support and Physical Health: Understanding the Health Consequences of Relationships. New Haven, CT: Yale University Press. s. 17. 
  13. ^ a b c d e f g h i j Barrera, M (1986). «Distinctions between social support concepts, measures, and models». American Journal of Community Psychology. 14 (4): 413–445. 
  14. ^ a b c Gurung, R.A.R. (2006). «Coping and Social Support». Health Psychology: A Cultural Approach. Belmont, CA: Thomson Wadsworth. s. 131–171. 
  15. ^ Wills, T.A. (1998). «Social support». I Blechman, E.A., & Brownell, K.D. Behavioral medicine and women: A comprehensive handbook. New York, NY: Guilford Press. s. 118–128. 
  16. ^ Lakey, B. «Social support and social integration» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. februar 2009. Besøkt 13. november 2011. 
  17. ^ a b Uchino, B. (2004). Social Support and Physical Health: Understanding the Health Consequences of Relationships. New Haven, CT: Yale University Press. 
  18. ^ a b c d e f g h i j k Uchino, B. (2009). «Understanding the links between social support and physical health: A life-span perspective with emphasis on the separability of perceived and received support.». Perspectives on Psychological Science. 4: 236–255. 
  19. ^ Bolger, N. (2007). «Effects of social support visibility on adjustment to stress: Experimental evidence». Journal of Personality and Social Psychology. 92: 458–475. 
  20. ^ a b Bolger, N. (2000). «Invisible support and adjustment to stress». Journal of Personality and Social Psychology. 79: 953–961. 
  21. ^ Hogan, B. (2002). «Social support interventions: Do they work?». Clinical Psychology Review. 22 (3): 381–440. 
  22. ^ a b Kiecolt-Glaser, J.K. (2001). «Marriage and health: His and hers». Psychological Bulletin. 127 (4): 472–503. 
  23. ^ Repetti, R.L. (2002). «Risky families: Family social environments and the mental and physical health of offspring». Psychological Bulletin. 128: 330–336. 
  24. ^ Valentiner, D.P. (1994). «Social support, appraisals of event controllability, and coping: An integrative model». Journal of Personality and Social Psychology. 66: 1094–1102. 
  25. ^ Turner-Cobb, J.M. (2002). «Coping, social support, and attachment style as psychosocial correlates of adjustment in men and women with HIV/AIDS». Journal of Behavioral Medicine. 25: 337–353. 
  26. ^ Goodenow, C. (1990). «Quality of social support and associated social and psychological functioning in women with rheumatoid arthritis». Health Psychology. 9: 266–284. 
  27. ^ Penninx, B.W.J.H. (1998). «Effects of social support and personal coping resources on depressive symptoms: Different for various chronic diseases?». Health Psychology. 17: 551–558. 
  28. ^ Robertson, E.K. (1968). «The determination of rate of progress of stroke patients through empathy measures of patient and family». Journal of Psychosomatic Research. 12: 189–191. 
  29. ^ Holahan, C.J. (1997). «Social context, coping strategies, and depressive symptoms: An expanded model with cardiac patients». Journal of Personality and Social Psychology. 72: 918–28. 
  30. ^ a b c d e f g h i Cohen, S (1985). «Stress, social support, and the buffering hypothesis.». Psychological Bulletin. 98: 310–357. doi:10.1037/0033-2909.98.2.310. 
  31. ^ Brewin, C.R. (2000). «Meta-analysis of risk factors for posttraumatic stress disorder in trauma-exposed adults». Journal of Social and Clinical Psychology. 68: 748–766. 
  32. ^ Huang, M (2010). «Moderators and mediators among panic, agoraphobia symptoms, and suicidal ideation in patients with panic disorder». Comprehensive Psychiatry. 51: 243–249. 
  33. ^ Torgrud, L. (2004). «Deficits in perceived social support associated with generalized social phobia». Cognitive and Behavioral Therapy. 33: 87–96. 
  34. ^ a b Lakey, B., & Cronin, A. (2008). «Low social support and major depression: Research, theory, and methodological issues». I Dobson, K.S., & D. Dozois. Risk factors for depression. Academic Press. s. 385–408. 
  35. ^ Klein, D.N. (1988). «Primary early-onset dysthymia: comparison with primary nonbipolar nonchronic major depression on demographic, clinical, familial, personality, and socioenvironmental characteristics and short-term outcome». Journal of Abnormal Psychology. 97: 387–398. 
  36. ^ Stice, E (2002). «Risk factors for binge eating onset in adolescent girls: A 2-year prospective investigation». Health Psychology. 21: 131–138. 
  37. ^ Grisset, N.I. (1992). «Perceived social support, social skills, and quality of relationships in bulimic women». Journal of Consulting and Clinical Psychology. 60: 293–299. 
  38. ^ Norman, R.M.G. (2005). «Social support and three-year symptom and admission outcomes for first year psychosis». Schizophrenia Research. 80: 227–234. 
  39. ^ Casey, P.R. (2006). «Factors associated with suicidal ideation in the general population». The British Journal of Psychiatry. 189: 410–415. 
  40. ^ Stice, E. (107). «Prospective differential prediction of adolescent alcohol use and problem use: Examining mechanisms of effect». Journal of Abnormal Psychology: 616–628. 
  41. ^ Chu, P.S. (2010). «Meta-analysis of the relationships between social support and well-being in children and adolescents». Journal of Social and Clinical Psychology. 29: 624–645. 
  42. ^ Holt-Lunstad, J. (2010). «Social relationships and mortality ris: A meta-analytic review». PLoS Med. 7 (7). doi:10.1371/journal.pmed.1000316. 
  43. ^ a b c Uchino, B. (2006). «Social support and health: A review of physiological processes potentially underlying links to disease outcomes». Journal of Behavioral Medicine. 29: 377–387. 
  44. ^ Kiecolt-Glaser, J.K. (2002). «Emotions, morbidity, and mortality: New perspectives from psychoneuroimmunology». Annual Review of Psychology. 53: 83–107. 
  45. ^ Elsenbruch, S. (2007). «Social support during pregnancy: effects on maternal depressive symptoms, smoking, and pregnancy outcome». Human Reproduction. 22 (3): 869–877. 
  46. ^ Evers, A.W.M. (2003). «Pain coping and social support as predictors of long-term functional disability and pain in early rheumatoid arthritis». Behaviour Research and Therapy. 3: 1295–1310. 
  47. ^ Kulik, J.A. (1993). «Emotional support as a moderator of adjustment and compliance after coronary artery bypass surgery: A longitudinal study». Journal of Behavioral Medicine. 16: 45–64. 
  48. ^ VanderPlate, C. (1988). «The relationship among genital herpes simplex virus, stress, and social support». Health Psychology. 7: 159–168. 
  49. ^ Seeman, T.E. (2001). «Social relationships, social support, and patterns of cognitive aging in healthy, high-functioning older adults: MacArthur studies of successful aging». Health Psychology. 20: 243–255. 
  50. ^ Marteau, T.M. (1987). «Family life and diabetic control». Journal of Child Psychology and Psychiatry. 28: 823–833. 
  51. ^ a b Cohen, S. (1997). «Social ties and susceptibility to the common cold». Journal of the American Medical Association. 277: 1940–1944. 
  52. ^ a b Cutrona, C.E (1990). «Types of social support and specific stress: Toward a theory of optimal matching». I Sarason, B.R., Sarason, I.G., Pierce, G.R. Russell, D.W. New York: Wiley & Sons. s. 319–366. 
  53. ^ Cohen, S., & McKay, G. (1984). «Social support, stress, and the buffering hypothesis: A theoretical analysis». I Baum, A., Taylor, S.E., & Singer, J. Handbook of psychology and health. Hillsdale, NJ: Erlbaum. s. 253–268. 
  54. ^ Horowitz, L.M. (2001). «The way to console may depend on the goal: Experimental studies of social support». Journal of Experimental Social Psychology. 37: 49–61. 
  55. ^ a b c Thoits, P.A. (1986). «Social support as coping assistance». Journal of Consulting and Clinical Psychology. 54: 416–423. 
  56. ^ Zhou, Eric S. (desember 2010). «Perceived stress mediates the effects of social support on health-related quality of life among men treated for localized prostate cancer». Journal of Psychosomatic Research. 69 (6): 587-590. PMID 21109047. doi:10.1016/j.jpsychores.2010.04.019. 
  57. ^ Shumaker, S.A. (1991). «Gender differences in social support and physical health». Health Psychology. 10: 102–111. 
  58. ^ a b c Lakey, B. (2011). «Relational Regulation Theory: A new approach to explain the link between perceived support and mental health». Psychological Review. 118: 482–495. 
  59. ^ Lazarus, R.S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. New York: Springer. 
  60. ^ a b c Thoits, P.A. (1995). «Stress, coping, and social support processes: Where are we? What next?». Journal of Health and Social Behavior. 35: 53–79. 
  61. ^ Wethington, E. (1986). «Perceived support, received support, and adjustment to stressful life events». Journal of Health and Social Behavior. 27: 78–89. 
  62. ^ a b Lakey, B. (2010). «Social support: Basic research and new strategies for intervention». I Maddux, J.E., & Tangney, J.P. Social Psychological Foundations of Clinical Psychology. New York: Guildford. s. 177–194. 
  63. ^ Taylor, S.E. (2007). «Social support». I Friedman, H.S., & Silver, R.C. Foundations of health psychology. New York: Oxford University Press. s. 145–171. 
  64. ^ Herbert, T.B. (1993). «Stress and immunity in humans: A meta-analytic review». Psychosomatic Medicine: 364–379. 
  65. ^ Loucks, E.B. (2006). «Relation of social integration to inflammatory marker concentrations in men and women 70-79 years». American Journal of Cardiology. 97: 1010–1016. 
  66. ^ Turner-Cobb, J.M. (2000). «Social support and salivary cortisol in women with metastatic breast cancer». Psychosomatic Medicine. 62: 337–345. 
  67. ^ Eisenberger, N.I. (2007). «Neural pathways link social support to attenuated neuroendocrine stress response». NeuroImage. 35: 1601–1612. 
  68. ^ Unden, A.L. (1991). «Cardiovascular effects of social support in the work place: twenty-four hour ECG monitoring of men and women». Psychosomatic Medicine. 53 (1): 50–60. 
  69. ^ Helgeson, V.S. (1996). «Social support and adjustment to cancer: Reconciling descriptive, correlational, and intervention research». Health Psychology. 15: 135–148. 
  70. ^ Gottlieb, B.H. (1988). Marshalling social support: Formats, processes, and effects. Newbury Park, CA: Sage. 
  71. ^ Hogan, B.E. (2002). «Social support interventions: Do they work?». Clinical Psychology Review. 22: 381–440. 
  72. ^ Hazzard, A. (2002). «Effects of STARBRIGHT World on knowledge, social support, and coping in hospitalized children with sickle cell disease and asthma». Children's Health Care. 31: 69–86. 
  73. ^ Schulz, R. (1995). «Psychiatric and physical morbidity effects of dementia caregiving: Prevalence, correlates, and causes». The Gerontologist. 35: 771–791. doi:10.1093/geront/35.6.771. 
  74. ^ Kiecolt-Glaser, J.K. (1995). «Slowing of wound healing by psychological stress». Lancet. 346: 1194–1196. 
  75. ^ Brown, S.L. (2003). «Providing social support may be more beneficial than receiving it: Results from a prospective study of mortality». Psychological Science. 14: 320–327. 
  76. ^ Inagaki, T.K. (2011). «Neural correlates of giving support to a loved one». Psychosomatic Medicine. epub ahead of print. 
  77. ^ Belle, D. (1987). «Gender differences in the social moderators of stress». I Barnett, R.C., Biener, L., Baruch, G.K. Gender and stress. New York: The Free Press. s. 257–277. 
  78. ^ a b Taylor, S.E. (2000). «Biobehavioral responses to stress in females: Tend-and-befriend, not fight-or-flight». Psychological Review. 107: 411–429. PMID 10941275. doi:10.1037/0033-295X.107.3.411. 
  79. ^ Tamres, L. (2002). «Sex differences in coping behavior: A meta-analytic review». Personality and Social Psychology Review. 6: 2–30. 
  80. ^ Schwarzer, R. (1989). «Social support and health: A meta-analysis». Psychology and Health. 3: 1–15. 
  81. ^ a b Hobfoll, S.E., Cameron, R.P., Chapman, H.A., Gallagher, R.W. (1996). Social support and social coping in couples. Handbook of Social Support and The Family, 1, 413-433.
  82. ^ Malek, M.J. (2000). Coping profiles within the strategic approach to coping ccale and their relationship to physical and psychological well-being. Kent State University, 1-151.
  83. ^ Roussi, P., Vassilaki, E. (2000). The applicability of the multiaxial model of coping to a greek population. Anxiety, Stress and Coping, 14, 125-147
  84. ^ a b Taylor, S.E. (2004). «Culture and social support: Who seeks it and why?». Journal of Personality and Social Psychology. 87: 354–62. 
  85. ^ a b Kim, H.S. (2006). Personality and Social Psychology Bulletin. 32: 1596–1607. 
  86. ^ Sagrestano, L.M. (1999). «Ethnicity and social support during pregnancy». American Journal of Community Psychology. 27 (6): 873–902. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sosial_støtte&oldid=23823190»