Sortavala

by i Russland

Sortavala (russisk: Сортавала, svensk: Sordavala) er en by i republikken Karelia i Russland. Den ligger ved nordbredden av Ladoga. Innbyggertall: 21 131 (folketelling 2002); 22 579 (folketelling 1989).[trenger referanse] Byen er en viktig stasjon på jernbanen VyborgJoensuu.

Sortavala

Flagg

Våpen

LandRusslands flagg Russland
Postnummer186790
Retningsnummer81430
Areal15 km²
Befolkning18 801[1] (2018)
Bef.tetthet1 253,4 innb./km²
Høyde o.h.5 meter
Nettsideгородсортавала.рф
Kart
Sortavala
61°42′00″N 30°40′00″Ø

Sortavalas byvåpen

Historie rediger

Sordavala-området ble første gang registrert i svenske dokumenter fra 1468. Russiske dokumenter nevner det først som «Serdovol» eller «Serdobol» i 1500. Bosetningen Sordavala er attestert fra 1582. Det ble avstått til Sverige etter krigen om Ingermanland (1610–1617). Den nåværende byen ser ut til å ha blitt grunnlagt i 1632.

Med freden i Nystad i 1721 kom bosetningen under Russland sammen med resten av Finland, og ble gitt det russiske navnet Serdobol. Den ble kjent for sine marmor- og granittbrudd, som sørget for de nødvendige materialer for byggingen av keiserens palasser i St. Petersburg og omegn. I 1812 ble Sordavala lagt inn under Viborgs län i det nydannede storfyrstedømmet Finland. I 1917 forble byen under det uavhengige Finland. Sordavala by og landkommune hadde 26 197 innbyggere i 1939. Byen ble påført svært omfattende skader etter sovjetisk massebombardment under vinterkrigen[2], og gjennom freden i Moskva ble Finland tvunget til å avstå byen til Sovjetunionen. Hele befolkningen i byen ble evakuert for første gang.

I likhet med resten av Finsk Karelen ble Sordavala tatt tilbake av Finland under fortsettelseskrigen 1941–1944, og de fleste av de evakuerte vendte tilbake til sine hjem. Imidlertid, etter våpenhvilen i 1944 ble finnene igjen evakuert og byen avstått igjen tom for befolkning. Etter krigen ble byen befolket igjen av slaviske folk.

I Sordavala lå Kymölä folkskollärarseminarium (opprettet 1880). Etter fortsettelseskrigen ble lærerseminaret flyttet til Raumo og i 1953 til Joensuu, hvor det siden ble omdannet til høyskole og universitet.

Frem til 1940 var bredden av Ladoga sørvest for Sordavala et av de få relativt tett befolkede områdene nord for Det karelske nes som var befolket av kareler.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger